p>

Ny hjemmeside.

Frst vil jeg si takk til dere som har fulgt med p denne bloggen. Noen har gitt tilbakemelding om at den er litt vanskelig navigere i, og selv synes jeg oppsettet er litt tungvint nr jeg skal skrive nye innlegg. Har derfor Laget en hjemmeside som fortsetter der Drmmehytta slapp. Kommer til kopiere over noen av innleggene, men ellers blir det masse nytt. Hper du tar en tur innom hjemmesiden som heter:

oyerbu.com

Takk for meg her, og hper du blir med videre.

Nyte naturen, til nytte og glede.



Nr man ikke har smbruk, men svrt gjerne nsker seg det, men ikke vil sette seg i ytterligere gjeld,s fr man ta til takke med det man har, og gjre det beste ut av det. Og det er hele meningen med dette stedet. For nye lesere kan jeg kjapt nevne at dette var en skogtomt med mye synlig fjell, og et jordsmonn s glissent at kun geologer ville finne noe interessant her. Men s var det viljen da. I fordypningene mellom fjellknausene var det jord. Ikke mye, men til gjengjeld god jord. Skogen rundt her er stort sett lvtrr som hver hst slipper enorme mengder lv som komposterer p bakken. Overlatt til seg selv, monner det lite, men med kjrlighet og hardt arbeid gr det meste. Jord har blitt kjrt hit, lvet har ftt en mer strukturert oppsamling og kompostering, og jorda har havnet der den skal. Sakte men sikkert ble det sm flekker som det gikk an dyrke p. Hvert r ble det utvidet, og hvert r kom det nye planter til. Ville og selvsdde. For eksempel plukket jeg 5 markjorbr for noen r siden. N vokser det nok til lage syltety. Kjkkenhagen er n utvidet for fjerde gang. En liten flekk ble potetland, ogs den utvides for hvert r. En gressflekk ble plyd opp for dyrke jordbr. I utgangspunktet kanskje bare nok til nyte en skl br med flte p, men ogs dette har blitt mer enn vi forbruker, og br ble syltety og saft. En annen flekk p eiendommen har blitt gjort om til brbuskhage, med rips og solbr. Dette var en del av eiendommen jeg egentlig bare hadde avskrevet som fjell og kratt, men som med en tmmerbenk, og en stilig steintrapp, har blitt en favorittdel av tomta.

S trenger jeg g til banken med lua i hnden for lne penger til kjpe meg et smbruk? Nei. Vi klarer oss med det vi kan lage selv. Og jorda er takknemlig slik. Desto mer vi bearbeider den, desto mer gir den, og selv om det ikke ser ut som et typisk smbruk, er det akkurat det det er for meg, og det beste av alt......jeg har laget det selv. Snakk om mestringsflelse.

S hva er nytt i r??

P grunn av dyreholdet har mange av de store byggeprosjektene blitt utsatt. Enten til hsten, eller til neste r.S det som har skjedd her er mye av det samme kan man si. Og det er det som er fint med denne livstilen. Sykluser som gjentar seg, og gir en flelse av kontinuitet. Veden skal hentes inn fra skogen i februar, forspiring av grnnsaker i mars, utplanting i mai, hsting og trking av hy i juni/juli osv.osv. Akkurat som i fjor, og ret fr. Og nr hesjetrden er full av gress, s kan man sette fokus p andre ting. Noe skal bygges, noe skal repareres, og ideer skal settes ut i livet. Og plutselig er det hst, og tiden er inne for dra i blbrskogen for sanke inn det naturen utenfor eiendommen har gi. I fjor plukket vi nesten 70 liter br, og mtte kjpe en fryser til. Vi tenkte at det var galskap, men koke saft p nyplukkede br, er ikke bare sunt, men ogs supergodt, slik at det fort blir tomt.

Rabarbrasaft med litt rips oppi.....smak av sommer.

Vaktler.

Hnseholdet, med eggesalg gr over all forventning. N har vi 40 eggleggende hner, og det er p langt nr nok. Foresprselen etter vre egg er s stor at vi ikke klarer levere nok. Flere hner kommer til etterhvert, s det blir spennede se hvordan det arter seg. Dog er dette bare p et meget lavt niv, og vi passer p ikke utvide for mye med en gang, for det tar tid og arbeid. Dyrene skal ha det bra og f sine behov dekket til enhver tid. N er ikke jeg en bonde som har sitt virke og arbeidsdag p grden, s det er viktig at det ikke tar overhnd.

Men nr det er sagt, s klarte jeg ikke la vre da jeg kom over ti vaktler for en stund tilbake. Jeg visste ingenting om disse sm fuglene, s igjen....en kjempebratt lringskurve. Da var det bare sette seg inn i stell av disse. I utgangspunktet er det ikke store forskjellen fra hner, men litt annerledes er vaktelhold likevel. Blandt annet trenger de ikke vaglepinner eller rugekasser, fordi de lever p bakken og legger egg overalt. Granbarkvister lent opp mot veggen av buret, slik at de fr tilnrmet naturlige gjemmesteder slik det ville vrt under en tett gran, setter de mer pris p. Vaktler er jo ansett som en delikatesse bde nr det gjelder egg og kjtt. Kommer nok til selge eggene etterhvert ogs, men tar samme pris som hnseegg, for de er alts latterlig sm. Gode, men sm.

Men tilbake til hsting av naturen da. Jeg er tilbyelig til dyrke det meste, og har jeg ikke plass, s lager jeg plass. Men det er s fint utnytte naturen ogs. Man trenger ikke s, ikke gjdsle eller stelle....bare hste. r etter r. Brennesle for eksempel, har vi hstet og trket som en ingrediens i urteteen vr. S fikk jeg nyss om at trket brennesle er en favoritt blandt hner, og at det ker kvaliteten p eggene. Det som har vrt det brennende, og hyst smertefulle ugresset for de som ferdes i kortbukser, ble plutselig en ressurs for menneske og dyr. Detter er selvflgelig ikke ukjent, historisk sett, men like fullt moro gjenoppdage. Uthuset er fullt av nek og kvaster med brennesle, blader av rogn, ask, hassel osv. som blir tilleggsfor til hnene til vinteren.

Jeg har nevnt det her fr, men sier det gjerne igjen. Mennesket er et rovdyr. Vi forvalter naturen p en mte som like gjerne kan kalles voldtekt. Med dette i tankene hster jeg det jeg trenger, og lar resten vre til neste r. Men det visner jo bare bort, var det en som sa. Ja, svarte jeg. Men det blir ikke borte likevel. Naturen er sterk. Sterkere enn oss, og hadde mennesket forsvunnet, hadde det ikke tatt lang tid fr skogen hadde tatt tilbake tapt terreng. Likevel er det en skjr balanse, og et skogomrde som i all sin tid har vrt avhengig av lvfallet p bakken for opprettholde nringsverdien i jorden, ville blitt forstyrret om det skulle bli borte, bare fordi mennesket rasket opp alt for samle det i sin egen komposthaug. Litt satt p spissen. Rundt her har det vrt brun skogbunn inntil vi tok ned noen trr. Lyset slapp til der det hadde vrt skygge, og plutselig spratt det opp hvitveis og annen smvegetasjon. Og det er fint. Det kalles kulturlandskap, slik det har vrt gjort i hundrevis av r med slippe dyr ut p beite. Men snt tar tid, og nr vi skal rovhste av naturen, klarer den ikke henge med. Tempoet vrt er naturlig nok hyere, siden vi gr inn med motorisert redskap, og endrer noe skogen har brukt flere tir, eller rhundrer p lage. S dette gr jeg tenker p nr jeg skal ha ved. Den like gjerne kan lagres p rot ute i skogen, som st skjulet mitt i flere r.

Junior.

Jeg har alltid vrt et hundemenneske, og synes at katter er en egosentisk skapning som kun lever sitt eget liv. Like fullt har det kommet en grdskatt hit, og jeg har nok mttet revurdere mitt syn p katter. For ikke lenge siden fikk vi oss alts katt, og som forventet....han vil ut i skogen jage mus, komme inn en liten tur for mat, for s remje ved dra for dra ut igjen. Men s var det dette med sitte med en malende katt i fanget da. Selv et ihuga hundemenneske kan ikke la vre smelte. Og problemene men mus i hnseforet eller hyet.......Borte!!!

Jeg hadde min snn p besk for en stund siden, og han sa at salat kjpt i butikken smakte som grnt papir i forhold til vr hjemmedyrkede. Har du et smbruk? har du en leilighet? eller en liten hybel? Uansett har du plass til en potte, eller krukke, eller kasse. der kan du sette hva det skulle vre av urter eller grnnsaker. Det smaker godt, men flelsen av g ut p verandaen og plukke et salatblad for legge under salamien p brdskiva.....priceless.

Plukksalat p verandaen.

 



I r har vi forskt med dyrking av lin. Jeg baker brd nesten hver dag, og har alltid linfr i brdet. Det som blir spennende, er om vi fr plantene slik at vi kan lage tekstil av stilkene. Dette er det ikke mange som driver med her til lands lengre, s det blir spennede se hva det blir til. Fortsettelse flger, som det heter.


Siling av jordbrsaft.

Erter. Nok en liten krok i hagen som ville vrt dominert av ugress.



Rsaft av jordbr. Kun tilsatt sukker, og har valgt ha den p plastplasker som legges i fryseren.

 



Alt skal selvflgekig ikke spises. yet skal ogs behages.......







 











 

Holde hner selv.

SONY DSC

Det er alltid trivelig f tilbakemeldinger p at det man driver med har verdi, eller ser moro og trivelig ut. Jeg har blitt veldig glad i kylling- og hnsehold, noe som har smittet over p andre. Derfor...p foresprsel, kommer en liten innfring i hvordan man starter opp med hner. N skal det sies at vi ikke har hatt hner her i s mange r, og vi lrer hele tiden, men det er heller ikke rakettforskning det dreier seg om heller. I likhet med dyrking, kompost, og ellers alt annet vi driver med, er lringskurven s bratt at jeg tidvis fr hydeskrekk.

Hner er hner?

Ja og nei. De legger egg,og kan slaktes alle sammen, men det store raseforskjeller. g inn p alle raser her blir for omfattende, s internettsk er nok best for fordype seg i raser og valg. Vil man bare ha egg, spiller det nesten ingen rolle hva slags rase man velger. Egg legger de som sagt alle, men for oss som vil ha mange kyllinger hver vr, er rugeegenskaper viktig. Vi har Sussex, en stor og tykk hne, med mye fjr, som passer godt til det norske klimaet. I tillegg fikk vi i begynnelsen tre kyllinger av rasen Islandsk landhne. Disse er gode rugere, og alle vre kyllinger som har blitt ruget frem naturlig, har ligget under disse tre damene. Vi har ogs egg fra Dverg kochin i rugemaskinen n. Dette er mindre hner, og flgelig er eggene ogs sm. Om de er for sm til selge, gjenstr se, men disse er ogs gode rugere som gjerne ligger p andres egg, og adopterer andre kyllinger.

S starter vi.

I forkant fr kyllingene kommer i hus, er det par ting man m ha. For det frste, en kasse de kan bo i. Samme hva, bare den har hye kanter slik at smrollingene ikke forviller seg rundt p farlige steder. Det tar heller ikke lang tid fr de finner ut hva vingene er til, og det har overrasket oss flere ganger hvor kjapt en nyklekket kylling plutselig sitter p kassekanten, for s falle ned p gulvet.

I bunnen av kassa har vi pleid ofre et gammelt hndkle med kjkkenpapir opp den frste tiden, fr vi gr over til flis. Sm kyllinger skiter ganske mye, og flis er lett spa ut og kaste i blomsterbedet eller ut p plenen. Er forvrig super gjdsel ogs.

En varmekilde er livsviktig.De frste dgnene skal kyllingene ha ca. 37 grader rundt seg. En varmelampe er lurt kjpe inn frst som sist. I kombinasjon med et termometer i kyllingkassa, fr du god kontroll p temperaturen. Senere, n hnene flytter ut, og inn i sitt hnsehus, m du likevel ha en varmelampe til vintermnedene.

Videre m du ha kyllingfor. Dette fr du kjpt p f.eks. Felleskjpet, og det inneholder viktige nringsstoffer, som gjr at kyllingene vokser i rett tempo. Dette er pelletfor som egentlig er litt for stort for nyklekkede kyllinger, men knuse det opp har fungert godt her i alle fall. Plommen i egget er en "matpakke" kyllingene lever p et par dager etter klekkingen, s om de ikke spiser det frste dgnet, er ingen grunn til f hetta. Kokt og nedkjlt eggeplomme, som blir smuldret opp, er ogs ypperlig blande med foret den frste tiden. Nr det gjelder forskler, kan du bruke hva som helst, men kyllinger skiter der de str, og da gjerne i matskla. I tillegg br vannskl vre slik at smtassene ikke kan falle oppi. De kan faktisk drukne i en vanlig skl.. Vi har kjpt en drikkeautomat beregnet p undulater, med forholdsvis liten drikkepning, men som sagt, du kan bruke hva som helst. Nr de blir eldre spiser de hva som helst. Fr de g ute, vil de plukke i insekter og alt som er grnt. Du vi ogs se hvor mye mindre mat som blir kastet fra eget kjkken. Brdskalker og grnnsaksrester gr ned p hykant. Fra husholdningen tar de det meste, kanskje med unntak av kjtt. Vr ogs litt forsiktig med sterkt krydrede rester.

Nr de begynner legge egg m du kjpe skjellsand. Dette fr du ogs p Felleskjpet, eller steder som driver med fjrkre. Hnseforet inneholder en god del kalsium, men en hne trer hardt p kalklageret i kroppen hver gang hun legger et egg, s tilskudd av skjellsand er viktig.

SONY DSC

Nyankomne kyllinger i pappkasse.


Begrepet "hneblund" er ikke s presist som en kyllingblund. De kan bruke opp til tolv timer p jobbe seg ut av egget, og etter en slik strabasis start, er de helt utslitt. I begynnelsen sover de masse. Her har vi brukt lokk fra syltetyglass som skler, og verst skimtes et termometer. Over denne kassen henger en varmelampe i en hyde som gir ca 37 grader.
SONY DSC
Nok en kyllingblund. Denne gang i hnda ute etter en fem minutters oppdagelsesferd i gresset, som tar p alt av krefter.


Vi kjpte et stort marsvinbur p loppemarked for 20 kroner. Helt ypperlig som en barnehage inne i stua, inntil de er store nok til flytte ut i hnsegrden. Hvis du har hner fra fr, vet du det helt sikkert, men for ordens skyld nevner jeg det: Hns er brutalt grusomme mot sine egne. Ogs kyllinger. De danner klikker og tillater p ingen mte nykommere. Dette kan lses veldig enkelt ved la dem bli kjent med hverandre p avstand. For eksempel gjennom netting. Vi har delt inn hnsegrden i flere "avdelinger" med vegger av hnsenetting, og porter slik at vi kan g gjennom. Nr flokken blir vant til lydene og luktene fra kyllingene kan vi pne drene mellom avdelingene, og til slutt har vi en stor flokk. Big happy family med andre ord.

SONY DSC

S er tiden kommet for bo ute. Her har det kommet kyllinger p alle rets tider, men det er mest ideelt at det er vr eller forsommer nr de har vokst ut av buret sitt.

Den frste tiden, trinn for trinn.....

1-3 dager: De er gjerne helt utslitt og sover mye. De kan sovne stende, eller de flater ut i stilling slik at de nesten ser dde ut. De har hrlignende dun, og eggtannen p nebbet vil etterhvert falle av. Dete er en liten pigg som de hakker seg ut med.

3-7 dager: Omsider begynner de spise, og bekymringen for at de vil sulte i hjel svinner. De er mer vkne, og viser interesse for hverandre, og de store hendene som kommer ned i kassa for bytte vann eller fylle p mat er ikke s skumle lenger.

7-14 dager: Det begynner komme fjr, frst p vingene, senere p resten av kroppen, og fargen blir mer markerte.

2-3 uker: Det er n hyden p kassen kommer inn i bildet. De begynner vise interesse for verden utenfor kassa, og vingene har blitt sterke nok til hjelpe et hopp opp p kanten. Spekteret av lyder er mer utviklet, og de kvitrer mye. Har du dem inne, fr du testen din toleranse for ustanselig lyd. Hanene vil n vise seg som mer markante, og de leker, og jager hverandre rundt i kassa.

3-8 uker: De er ikke kjnnsmodne enda, men det blir mer tydelig hvem som er haner. Kammen blir kraftigere, og de er mer fremp, og gjerne litt mer rampete enn hnene. N kan de flytte ut i hnsehus, men br skjermes fra de voksne inntil de har ftt blitt kjent og bestemt rang. Hns er som sagt brutale mot hverandre. Det ender ndvendigvis ikke med dd, men de kan skade hverandre ganske hardt, om de ikke fr en tilvenningsperiode.

2-3 mnd: N er de tydelig hner og haner. De parrer gjerne, selv om de ikke er helt kjnnsmodne. De danner ogs gjenger, og finner dem de henger sammen med. Dette er helt udramatisk til sammenligning til gjenger i menneskeverdenen. De barker ikke sammen, men har bare foretrukne "gjengmedlemmer". De er n veldig sosiale, og hvis du er den som kommer med mais og brdsmuler, kommer de lpende nr de hrer stemmen din. De er opptatt av lyd for bestemme rang, s det er ikke ansett som eksentrisk prate med hnene sine. Tvert i mot.

4-6 mnd: Siste del av ungdommen, og n er de snart ikke kyllinger lenger. Tiden er inne for begynne se etter egg. De frste eggene er veldig sm, men de blir strre etterhvert. Hanene leker mye sammen. Tidvis kan det se brutalt ut. Vi har to haner som barket sammen i noe vi trodde var lek, men viste seg vre kamp om vre sjefen i flokken. Det ble faktisk blod, men om natten sover de ved siden av hverandre p vaglepinnen. De er veldig bevisst p sin flokk, og stort sett ordner de opp seg i mellom. Uro i en flokk av bare hner kan som oftest rettes opp i skaffe en hane. Vr hane heter Far, for han srger for ro og orden, og passer p damene sine.

SONY DSC

Rugekasse er ikke det frste du trenger tenke p. Ikke fr etter 4-6 mnd. begynner de legge egg, men vaglepinner derimot.....Allerede fra 4 ukers alder, nsker de komme opp fra bakken. Vaglepinnene satt i begynnelsen lavt, ca 20 cm. over bakken. Senere ca. en meter opp. Jeg satte opp 2"2" ( 48x48 mm) som jeg rundet litt p oversiden der de skal sitte. Bare spikke av litt av kantene for myke dem opp litt. Dette er ikke ndvendig. Hner sliter veldig p sine omgivelser. De hakker, sparker, skraper og driter ned alt. Det er lett falle i fella om gjre det hyggelig i hnsehuset etter menneskestandard. Hnene kunne ikke brydd seg mindre om det er sponplater eller blomstertapet. S hvis du vil pimpe opp hnsehuset med flott innredning, m du ikke bli skuffet hvis tuppene har revet og hakket det ned. Et hnsehus er som et fjs regne. Det m vre praktisk. Det skal vre lett komme til for rengjring og bytte av vann og for. Har du en iboende trang til pynte opp, gjr det hjemme i stua.
SONY DSC
Freidige ungdommer med et vkent blikk p omgivelsene.

Hner raserer sine omgivelser. Detter bildet er fra den utvidede hnsegrden bygget i fjor sommer. Et grntomrde hvor bregner, siv og ugress vokste vilt. Etter to mneder, var alt spist opp, og den sterke avfringen deres hadde svidd av alt som var grnt. Vr hnsegrd er som tidligere nevnt oppdelt i seksjoner med porter i mellom, slik at vi kan stenge dem ute fra en seksjon for en stund, for la vegetasjonen f en sjans til komme opp igjen, for den havner i hnemagene. Hnsemkk er helt super gjdsel, men den er sterk, og br ligge et r i komposthaugen fr den havner ut i hagen.

Hvis du n har kommet s langt at det er kyllinger p vei inn i livet, eller om det bare er p planleggingsstadiet, s vil du ikke angre. Hner klarer seg fint alene en uke, s fremt det har tilgang p mat, vann og inne- og uteomrder. De gir de deiligeste egg, og hvis du vil slakte, fr du deilig kjtt helt uten gufne greier i seg. Hner blir lett tamme hvis du bruker litt tid p vre sammen med dem.

Vi selger bde kyllinger, unghns og rugeegg. Ta kontakt i kommentarfeltet.

Takk for n.

SONY DSC



 

 

Dvergkochin og vrens forventning.....

Jeg er ganske impulsiv, bare jeg fr tenkt meg om litt. S i et ledig yeblikk p jobben i dag, klikket jeg meg innom Finn.no og fant en som solgte rugeegg fra Dvergkochin hns. Dette er veldig trivelige hner, som ruger villig. Lett gjenkjennelig p sine fjrkledde ftter. I utgangspunktet skulle jeg bare ruge frem kyllinger fra egne hner, men som sagt.....i et svakt yeblikk, og lekende moro over en ny rase p bruket. Denne gangen s vil jeg holde dem raserene, s det blir dele opp hnsegrden. Den er heldigvis stor nok til det, men selvflgelig m den andre delen av grden, men der er det ikke hus, f et,  s da ble det bygge et hnsehus til. Uffda....s flt for en med nok av matrialer, og lysten til stadig bygge et eller annet.

Eggesalget gr strykende, og jeg klarer ikke levere nok egg til mine kunder. Lsning: flere hner, strre grd osv. for det virkelig moro. Det se at noe man skaper, blir oppskattet av andre, og at mine investeringer og arbeidsinnsats kommer tilbake i kroner og re, er innspirerende. M jo innrmme at jeg ikke blir rik p dette, og det er nok mer ideologisk, enn en buisness, men moro likevel.

Vren er i aller hyeste grad kommet hit p bruket. Snen l tykk, men smeltet p tre dager, tulipanlker tittet plutselig opp, og urtene likes. Fr jeg visste ordet av det, s var tiden inne til rydde snskuffa vekk, og finne frem rake og spade. Med rugeegg og forspring av tomater, urter, lk og diverse annet, er vi inne i en deilig tid hvor venting, det som vanligvis er kjedelig og ulidelig, plutselig blir en fin tid. Jeg gr daglig og titter i pottene, for se om det ikke har kommet opp en liten spire. Om 21 dager, kommer det kyllinger, og innen den tid er nok tomatene og det andre begynt spire. Det kiler i kropp og sjel, og gleden av nytt liv, matnyttige planter for mage og ye gjr livet en liten smule deiligere.SONY DSC

Men vren er ogs en tid for undring. Det er s store forandringer p forholdsvis kort tid. Bakken er dekket av brunt lv og barnler. Telen har laget naturlige fartsdumper, og snsmelting gjr veien om til en bekk, og bakken er nesten som en myr. Men plutselig, s forandrer alt seg. Bakken trker opp, og det er ikke lett bli klok p hvor alt vannet har tatt veien. S kommer de frste markblomstene. her er det gjerne Hvitveis. Med ett er bakken hvit igjen, og sommerfugler, og andre innsekter begynner summe og sverme.

SONY DSC

Og for en hobbygartner... for en tid!!! Forspiring inne med masse forventning, og s ventetiden p at temperaturen ute skal bli hy nok, nr plantene er klare. Det som var brunt og ddt, blir igjen grnt eller fargerikt. Frukt og grnnsaker skal fra kjkkenhage, opp i gryta eller salaten, sommerdagen og mltider blir tilbragt ute. Det grilles, og selv om vedfyring hrer vinteren til, s er det ingenting som samles rundt blplassen med gitar, plser og l.

Men tilbake til kyllingene......

Hvert r fr jeg skikkelig mammasjuke nr jeg venter p kyllingene. Har jeg snudd eggene? er det riktig temperatur? bekymre, bekymre...og s kommer den frste knakkingen fra eggene. Det dukker opp en liten sprekk, og det tar uendelig lang tid fr jeg ser et hull. Har s lyst hjelpe, men kan ikke. Jeg m vre like steinhard som naturen. Klarer ikke kyllingen komme seg ut for egen maskin, har den ikke livets rett. De vil simpelthen ikke overleve. Men s da.....en vt og totalt utslitt liten stakkar ligger i rugemaskinen, eller under hnemor. Den ser mer dd enn levende ut, og etter bare noen timer er den oppe og gr. Etter en dag spiser og drikker den selv. Det har blitt fdt ganske mange kyllinger her, noen har ddd, noen har jeg mttet avlive, men de fleste har blitt flotte hner og haner, og jeg lar meg aldri slutte fascinere av dette lille livet som kjemper seg frem og ut.


Nyklekket, en uke gammel.......

....og til slutt som voksen ute i hnsegrden.


Det blir store endringer p eiendommen denne sommeren. Bde bygg og plantemessig. Skal lage noen nye fr-og etterbilder.

Flg med, og legg gjerne inn kommentar. Moro hre fra dere.

God vr til alle sammen.

SONY DSC

SONY DSC

SONY DSC









 



 

kologiske egg og frittgende hner




Nr livet gr i et moderat tempo, som behager bde den late, og den arbeidssomme, er det ikke alltid like lett se hvordan ting skrider frem. Det er ikke fullt to r siden det ble bestemt ha hner her. Ventetiden fra de sm kyllinger kom i hus, til det ble egg, var lang. Men s en dag da......to sm egg i hnsehuset, og dermed var vi igang. P et tidspunkt ble det s mye egg her at det oppstod et logistikkproblem i kjleskapet, og egg ble gitt bort til alle kjente, og det ble saumfart etter eggeretter. Da slakting av haner var i gang, s jeg meg ndt til slakte noen gode rugehner ogs. Rett og slett fordi vi nrmest svmte i egg. N har situasjonen stabilisert seg fordi vi har frre hns om vinteren. Flokken er nede i 15 n, og 50-60 om sommeren. Dette fordi hnsehuset ikke ble bygget for s mange, men om sommeren er de ute hele dgnet, men det viktigeste.....jeg har begynt selge eggene. Og de gr unna som bare det. Der jeg fr tenkte: 40 egg til i dag. Hvordan skal jeg bli kvitt dem da?? har blitt til...hh...bare 40 egg til!! Med andre ord, jeg har ftt en kundekrets. Moro for meg, og fint for dem som tenker p dyrevelferd i sitt matinnkjp.

Jeg har valgt reklamere for mine egg som kologiske, fra frittgende hner, men hva betyr egentlig det for den som kjper eggene?

For ta kologisk frst. I sin aller enkleste form, betyr det at foret de fr ikke er sprytet, eller tilsatt kunstige tilsetninger. Det har ingenting med dyrevelferd gjre. Riktignok er Norge et land der bnder har stor respekt for begrepet kologi. Velger man fore sine hner kologisk, betyr det som regel at hnene har det bra, fr g ute, og lete etter fr, insekter og spise det de finner i tillegg til det bonden gir dem. med andre ord, glade hner som legger gode egg.

Alle kan ha hner. Ikke koster det srlig mye. I alle fall ikke over sikt. En liten innvestering i starten, og deretter, deilige egg til frokosten hver dag.Hner spiser alt, og mye av vrt kjkkenavfall er ypperlig hnsemat.

 

Men s var det begrepet frittgende da?

De nye reglene av 2012 for burhns sier at de skal ha 675 kvadratcentimeter bevege seg p. Dette tilsvarer et areal p litt over et a4 ark. For frittgende hner er kravet 9 hner pr. kvadratmeter. Dette betyr egentlig at de str skulder ved skulder, og har bare svidt plass til flakse med vingene.

Frittgende hner gr riktignok fritt, i motsetning til sitte i hver sin verpekasse uten bevegelsesfrihet i det hele tatt. Sannheten er at frittgende ikke er srlig mye bedre. De gr fritt, men i store haller, fyllt til randen av kyllinger, og har minimal plass bevege seg p.  Et liv i trengsel og et styniv som ikke kan sammenlignes med noe. Under slike forhold blir fuglene stresset og hakker p hverandre, ofte med alvorlige skader elle dd som flge. Hvor lenge en dd kylling kan ligge i en hall med 20-30 000 andre, skal jeg ikke uttale meg om, men det er inge tvil om at dette er dyr som holdes for egg eller kjtt, helt uten hensyn til annet, enn en automatisert industri som setter profiitt fr dyrevelferd. I Norge er rundt 3,5 millioner hns som produserer ca. 60.000 tonn egg i ret. Etter 60-70 uker, nr hna ikke verper like mye, blir hun drept, og kastet. Naturlig lever en hne ca. 10 r. For redusere hakking, og muligheten for at kyllingene og hnene faktiskt dreper hverandre, har altfor mange lst dette med senke belysningen, slik at stressnivet synker, og til en viss, men dog spekulativ grad, fungerer dette, men fuglene blir da frarvet noe som er livsviktig for dem. Hner som legger skalte solegg, har aldri sett solen. De lever pakket inn i en dunkelhet for levere egg til oss, og s bli gasset og destruert, nr de ikker er produktive nok. Skal vel vokte meg litt for sammenligne med konsentrasjonsleirene, selv om jeg har lyst. Dette er ikke ondskap, kun kapital og marked.

Jeg nevnte at norske bnder er gode p dette med kologi, og jeg vil i aller hyeste grad ikke rakke ned p noen som jeg virkelig respekterer. Men....det er trist hver gang jeg fr hre at disse tilstandene ogs forekommer i Norge. I utgangspunktet er det leit for dyra, det er leit for bndene som kunne ha drevet sitt bruk p en helt annen mte og likevel tjent penger, men til syvende og sist er det leit for forbrukerne, som blir grundig lurt til ha god samvittighet nr det betaler hyere priser for en vare det tror er dyrevenlig. Men det er s enkelt da.... bare raske med seg en pakke egg nr man har det travelt i butikken p vei hjen fra jobb. Det er lett se p prisen, men er man bevisst, ja da betaler man litt ekstra for det man tror er en god vare som sttter dyrevelferd. Og slik er det vel, for det er det som str p pakka. kologiske egg fra frittgende hner.  Ja til en viss grad har de rett, fordi de holder seg akkurat innenfor bestemmelser som er lagt for fjrkre, og eggproduksjon, men akkurat innenfor er ikke ndvendigvis optimalt.

S hva gjr vi n da?

Har du en hage, og litt tid. Kjp 3-4 kyllinger. G p nettet og finn noen fine bilder av hnsehus og hnsegrd, og bygg!!! De er herlige, tillitsfulle skapninger som blir lett hndtamme. Har du barn i huset er det en ypperlig anledning til vise litt om hvor maten egentlig kommer fra. Srlig hvis du har det i deg slakte. Bedre kjtt fr du ikke. Garantert!!! Men hvis det ikke er et alternativ.....finn ut hvor det er folk som driver skikkelig med hns og egg. Ta det som en tur, hvis det er litt kjre, og kjp ett, eller to brett om gangen. Egg holder seg mnedsvis i kjleskapet. Og er du i tvil.... legg egget i vann. Synker det er det fint. Flyter det er det gass i egget, som sannsynligvis gir deg gass ogs, men du dr ikke av det - Bare de som er i samme rom.

Hnene p yerbu

Vre Hner gr i innhegning. Skal jeg vre skikkelig flisespikker, er det ikke frittgende, men p grunn av hauk, og da hnsehauk, som det veldig mye av rundt her, m jeg verne om tuppene mine. Ca 50 kvm. har de boltre seg p, med litt fjell, trr, fortrau og vaglepinner. Tror hnseflokken blir utvidet til sommeren, s da blir hnsegrden enda strre. Jeg har plass til det, men hvis du har lyst til holde hns, men tror du ikke har plass, s fortvil ikke. De er p ingen mte noen sprintere som bruker store arealer, men de m ha plass til g litt rundt, strekke p vingene, og sist men ikke minst...vaglepinner. De liker sitte litt over bakken, og gir du dem litt bryne seg p og hakke i, s fr du de deiligste egg ( eller kjtt ) tilbake.

SONY DSC

Butikker gir bort matvarer som ikke kan selges. Dette blir ikke helt kologisk, fordi sannsynligvis er denne vannmelonen sprytet, men du verden s deilig den er p en varm sommerdag.



Jeg er s frittgende, at ingen ser meg her bak bregnene.

SONY DSC
Her koser damene seg med druer og cherrytomater, og igjen, ikke helt kologisk, men for en fest de har.SONY DSC

Melon som hadd ftt noen bulker i skallet, og flgelig ikke kunne selges. Smakte p den selv fr jeg ga resten til hnene. Meget god melon......

SONY DSC

Svrt sjelden er det noe som smelter mer enn dyreunger, og kyllinger er intet untak. Her er en liten tass av rasen Sussex, som er en fin rase her til lands. Tykk og god, med masse kjtt p, og en trygg og rolig rase, med typiske gule pskekyllinger. Tillitsfulle og hndtamme s fort du har en brdskalk i hnda.

Tenk natur, tenk dyrevelferd, og tenk bort det du egentlig ikke trenger. Da fr du, jeg og tassen p bildet over her en super dag.

Takk for n. Snart skjer det store ting p bruk og i hage.......
 

Dyrking av chili


Jeg kan si det frst som sist.....Jeg elsker sterk mat. Da vi skulle bestemme oss for hva drivhuset skulle fylles med, var Chili en selvflge. Her har vi valgt dyrke mange planter av forskjellige sorter, men hvis du ikke er tilhenger av brennende gane, kan det holde med en, eller to planter.

Jeg har tidligere skrevet at jeg ble fortalt, at dette kunne jeg bare glemme. Disse sydlandske, varmeelskende plantene fr du ikke til her oppe i kalde nord. Neivel...svarte jeg, og plantet 50 fr. S godt som alle ble store og flotte, med masse frukter. Ha ha og lang nese til skeptikerene, tenkte jeg. ret etter var det p tide med en ny runde, denne gangen betydelig utvidet, bde i antall, og sorter. Skuffelsen var stor, da jeg inns at dette kom til g rett i dass. Plantene ble svake, med tydelige sykdomstegn, og fruktene var nesten totalt fravrende.

Jeg mtte da bare innse at det frste sommeren var varm, og alle forholdene var perfekte, mens fjorrets sommer hadde meget vekslende temperatur, og jevnt over var for kald for Chiliene.

Men....Det som intet vger osv......

Noen av plantene var fine. De hadde bare ikke ftt tiden p seg, fr hsten kom, og en kjlig sommer ble til en enda kjligere hst. Plantene ble gravd opp fra drivhuset, satt i potter og flyttet inn. N er det Februar, og vi har et ti-talls store, sterke planter som skal ut nr tiden er inne. Tilleggsvarme i drivhuset er dog en viktighet, og en varmeovn som tler st ute, er kjpt inn.

SONY DSC

Ikke alle plantene overvintret, og igjen mtte jeg innse at min kunnskap ikke strakk til. Etter et dykk i min stabel med hagebker kunne berolige meg med at jeg ikke hadde gjort noe galt. Det var sorten.....

Capsicum annuum er den mest almindelige arten av chili med sorter som Jalapeno, Cayenne, Ancho/Poblano og Anaheim.

Capsicum annum betyder 1-rig, hvilket er en misvisende betegnelse, nr det gjelder chili. Chiliplanter kan vre bde 1-rige, 2-rige og flerrige, og dette er avhenging av hvor de vokser, og hvordan det overvintrer. Noen skal klippes helt tilbake, noen skal bare g for lut og kaldt vann, og klippes ned p vren fr vekstsesongen. S langt, s vel......

Men de henger med hodet.......

Som med alle planter, synes det fort hvis noe er galt, og chilien er ikke noe unntak. Sommerens drivhus, var preget av for lav temperatur, men det er ogs andre faktorer for f dem til trives. For hy dagtemperatur, og da fra 30-35 grader, er ikke bra. Dette gjelder ogs tomater, og andre innbyggere i drivhuset. Lufteluke, og dra pen er en grei og enkel lsning. Da slipper du ogs inn innsekter som hjelper til med bestvning. Nr det gjelder Chili, er ikke dette en ndvendighet, fordi den er selvbestvende. Blomsten inneholder bde hann- og hunndeler. Men natta da? Kryper temperaturen ned mot 16-18 grader, m det settes inn tilleggsvarme. Kombinasjonen varmt om dagen/kaldt om natten, er oppskriften p liten frukthst.



Chili er meget utsatt for bladlus. Akkurat hvorfor, vet jeg ikke, men bladlusa suger saft fra planten, og ser ut til like Chili srdeles godt. Heller ikke her har vi sluppet unna disse smtassene. Pussig nok ble det ikke et problem fr vi flyttet plantene inn for vinteren, men jeg leste et sted at bladlus bare angriper svake planter. Her har jo plantene blitt flyttet fra bakken, og inn i potter, hvor de nok har det litt trangt om benplassen. Plantene ser sterke ut, men selv i en 10 liters potte, ble det trangt til rttene. Vi lar det st til. Snart skal de ut i jorda igjen. Lusa bekjemper jeg med grnnspevann fra dusjeflaske. Er det bare et lett angrep, kan den holde med spyle dem vekk under dusjen, men husk da p at disse skapningene er laget for holde seg fast under et regnskyll, s effekten er liten. Bedre er det hvis man dusjer med varmt vann. Det er ikke lusa laget for. Vannet skal heller ikke vre kokende selvflgelig, men spass at det virkelig kjennes nr du holder hnda under.

Som sagt er ikke bladlusa skapt for tle varmt vann, og det er ikke planten heller, s dette m gjres med varsomhet. Jeg tror riktignok at et alvorlig bladlusangrep gjr strre skade p planten, enn en varm dusj, men igjen...vr varsom.

SONY DSC

Det finnes mange sykdommer og sykdomsforlp p planter. Ved bruke riktig jord, tilfrer du vanligvis riktig mengde nringsstoffer, men det man ofte glemmer, og srlig p varme sommerdager med hyppig vanning, er at nringsstoffene skylles vekk. Chili klarer seg med lite nring, og problemene kommer ofte med overgjdning. Dog s er en tommelfingerregel, at lyse, og svakelig blader tyder p nringsfattige forhold, og da snakker vi om nitrogen, magnesium, kalium og kalsium. Bladene vil gulne, men p forskjellige mter, alt ettersom hva planten mangler. Overskudd av en type nring, kan fortrenge en annen, slik at overgjdning kan f samme symptomer som undergjdning men igjen, med en allroundjord, trenger man ikke tenke nevneverdig p det. Kan ogs komme tilbake til mer spesifikke symptomer hvis det er interesse.

Det er derimot lett vanne feil. For mye er like ille som for lite. Chili har sm "flimmerhr" p rttene som opptar vann og nring. Str planten i potte, og blir stende i vann, vil disse hrene rtne, og planten tar ikke til seg nring. Ute i bedet eller drivhuset, kan overvanning fre til at nringsstoffene skylles vekk, slik at rttene ikke fr tak i dem, med samme resultat. Planten mistriver og begynner furte og blomstene uteblir. For de som er litt nerdete p omrdet (meg selv inkludert) kan jeg kjapt ta med at gule blader kalles Klorose og betegner manglende klorofylldannelse, og kloroplaster, alts de cellene fotosyntesen foregr i, blir gule og evner ikke utnytte sollyset til fotosyntese. Nekrose er grnne blader som visner og faller av, men samme hva det heter.....planten har det ikke godt.

Lys er viktig bde for mennesker, dyr, og ikke minst planter. Er det for drlig lys, vil plantene strekke seg oppover i den tro at det er noe som skygger. Resultatet er lange tynne stilker som til slutt ikke vil klare bre sin egen vekt. Jeg har selv hatt slike planter, som lagde en deilig klase med frukter, bare for knekke, nr byrden ikke sto i samsvar med breevnen. Heldigvis er chili brukbart i alle vekststadier, og jeg reddet fruktene (jalapenos i dette tilfellet) og la dem p lake. Planten derimot, stod ikke til redde.

SONY DSC

N skal jeg ikke svartmale, for chili er en nysom, og artig plante som ikke krever for mye. Kun varme, lys og riktig vann/nring. Og nr hsten er her, og disse delige rde hissigproppene er klare for innhstning, s kommer moroa. Som sagt, lake er en fin konservering, og de tler godt et r i kjleskapet. Synes kanskje den ble bedre etter lang modning i lake. Her finnes mange oppskrifter og lsninger. Jeg har brukt: 2 dl. vann, 2 dl eddik, 2 ss sukker, 1 ss salt til passe mengde chili, og nr jeg sier passe mengde, mener jeg at skivet chili ligger tett i glasset og er dekket av vsken. Kan ogs smaksettes med hvitlk og pepper. Her er det kun fantasien som stopper.

Frste ret kom det s mye chili at vi valgte trke, og knuse til pulver.

SONY DSC

De kan henge i sola, men det tar laaaang tid, og jeg synes de mister noe av piffen. Har hrt at det gr an trke i microblgeovn. Dette har jeg ikke prvd og aner hvordan fungerer, men et par timer p rist i ovnen p svak varme. Maks. 50 grader, har fungert fint her. Hadde et stor glass med deilig sterk chilikrydder, som har smakssatt nesten all mat. Glasset er n tomt, og jeg ser med lengsel p plantene og frene til denne sommerens chili.

Hvis du derimot mener at grillkrydder fra butikker er mer enn nok, s er chili en vakker plante som ogs trives godt i potte i vinduskarmen, og behager yet til en nordmann like mye som den behager magen til en Mexikaner.



Hva er vel bedre enn sitte i sitt eget drivhus og bostavlig talt se fruktene av eget arbeid..........
SONY DSC



 

 

 

 

18.01.2016


S er vinteren kommet, og kjkkenhage, ker og alt som blomstrer, ligger under et teppe av sn. Igjen s er (nesten)alle prosjekter i ml, og det jeg ikke rakk, eller gadd i sommer, er sndd ned. Men det kommer en ny vr, med ferdigstilling og nye ting som str i k. I skrivende stund skulle jeg nske jeg kunne si at jeg sitter og legger et puslespill eller noen annet for f vinteren til g, men vannet er frosset igjen. Denne gangen er dog feilen funnet, og den befinner seg rett under huset. Jeg la varmekabel i vannrret fordi det ikke ligger frostfritt, og jeg var skeptisk til at dette ikke kom til holde. Det jeg i midlertid hadde oversett var at fra reduksjonsventilen og inn i huset er det 40 cm. uten varmekabel. Der fryser det. S i stedet for feilske 150 meter med vannledning, er problemet redusert til 40 cm. som jeg kan bygge inn og isolere. Enklere kan det ikke bli.

SONY DSC
Men uansett hvordan man lser bo slik, kaldt er det, og jeg havner tilbake til vedproduksjon. N er det jo tiden for det. Til tross for stedvis dyp sn, er dette den beste tiden hugge trr. Har nok nevnt det fr, men for nye lesere.....Trrne gr i hvilemodus p denne tiden, og vannet i veden gr ned i rttene, slik at stammen nesten ikke har vann i seg i det hele tatt. Den blir lettere hndtere rent vektmessig, og trker fortere nr den blir kappet og klyvd.



Men s da, nr trrne er felt, og bearbeidet til ved. Jo da er det greiner og kvister. For meg er dette en ressurs, Fordi flisa jeg lager av det, blir brukt om igjen. Bde i dass, i hnsehuset og som generell landfyll her og der. Men.....s blir det mye, det gjr det alltid av store trr, s denne vinteren ble det liggende store hauger av greiner. Drlig samvittighet for meg, meg godt nytt for rdyra, som utnytter skuddene fra toppen av trrne som, inntil n har vrt utenfor rekkevidde.





Det ha dyreliv snn rett innp gjerdet, trenger jeg vel egentlig ikke beskrive den varmer verdien av, men det se at min latskap av ikke rydde opp grein og kvist etter meg, skulle komme andre til gode, det.... var fint, og til neste r lar jeg toppskuddene p trrne ligge, helt til vinteren er over, og rdyrene finner annen mat.




Jeg har meldt meg ut av Facebook, og noen kommentarer var nrmest som om jeg hadde lagt av meg en heroinavhengighet. Andre synes jeg bare er dum, og ikke henger med, men jeg var p sosiale medier.....og fant ut at det var bedre sette opp et gjerde, enn skrive om det p nettet. Det er slik ting blir gjort. Drmmer er fint ha, og tro meg...jeg har hatt mange drmmer som aldri ble noe av, men de var fine der og da. Drmmer er ikke til kimse av, men igjen...de er morsomme sette ut i livet.

N begynner ting g rundt, og lever sitt eget liv. Hner, egg, kyllinger, kjkkenhage og alt som vokser, kommer igjen, enten av seg selv, eller ved fr som jeg samler fra r til r. Egg har n kommet i spass mengder at jeg kan selge. Kjttet er som nevnt tidligere, helt fantastisk og kan ikke sammenlignes med kjpt kjtt. Alt kommer fra egen jord, men ogs til en pris. Det innebrer egeninnsats, og jobb. Jeg baker mine brd, hugger min ved, og steller med dyr og hage, og det gir meg.....Ja hva da?  Noe jeg ikke fr i butikken. Gode rvarer, og absolutt en forhyet livskvalitet.

Nr ble du s klok, sa min ekskone. Jo, svarte jeg. Den dagen jeg fant ut hva som ga mitt liv mening. Har man gjort det, s er man kommet langt. Som det har blitt sagt i en film...Det er ingen skam glede seg over et enkelt liv. Min tese er at livet ikke blir vanskeligere enn man gjr det til selv. Poenget er bare ta et valg, og deretter st for det. For min del betyr det leve slik du kan lese om i denne bloggen, med dyr, med natur, med hste det jeg trenger, og ikke mer enn det, slik at resten kan vokse, eller kompostere, eller utvikle seg til neste r, hvor jeg trenger det.

Naturen og mennesket har et underlig, og skjrt samliv. Vi utnytter ressurene til det er p grensen til voldtekt, og hyler i mesklighetens navn nr moder jord rasler litt med sablene. En tsunami, trke, flodblge eller jordskjelv gjr mye med oss mennesker, fordi de ofte treffer steder der det lever mange mennesker, og ja..... det er tragisk. Ingen tvil om det. Men hva gjr vi tilbake? Vi rister av oss stvet og fortsetter vrt forbruk. Vi kan kaste matavfall i grnn pose, men flyr like mye til syden for det. putte penger i i klimakvoter har ingen effekt p miljet. Det bare gir oss tilsynelatende, god samvittighet.

Selv mener jeg at mitt lille liv, ikke har noen globale miljvennlige konsekvenser, men, jeg er fornyd. Jeg har det bra og utslippene mine er minimale. Jeg ressirkulerer alt av mitt avfall, og komposterer. Og det er s lett. S inderlig lett.


"Sometimes reality is better than fiction"

En riktig god vr til alle sammen.........

 

Hstens ettertenksomhet

Solen er i ferd med g ned og det damper av skogen etter et heftig regnvr. Temperaturen er p vei ned og det fyres i peisen. Fremdeles er det poteter i bakken og tomater i drivhuset, men hsten er ubnhrlig p vei.Chilliplantene er ikke helt ferdig med produsere frukter, s jeg velger grave dem opp og sette dem i potter i snekkerverkstedet. Tiden for innhsting og ettertanke er her.


Det er noe spesiellt med hsten. En forberedelse p noe. Skuldrene senkes litt og tiden gr saktere. Gjennom vren og sommeren har det ene prosjektet avlst det andre, og turene til pukkverk og trelasthandel, blitt hyppige. Men n, da rets ideer er satt ut i virkelighet, og jeg kan lene meg tilbake og vite at taket er tett, verandaen har blitt s stor at jeg kan g i sokkelesten rundt huset, skafferiet og fryseren er fulle, og at eiendommen ser annerledes ut enn i vres, s blir tiden plutselig en annen. Jeg kan tilbringe en kveld med legge et puslespill, eller se en god film p dvd, helt uten tenke p at det noe som m gjres.

Det var litt p samme mten da min snn var liten. Vi hastet rundt hele dagen med lek og arbeid, men nr kvelden kom, og den lille gutten l nybadet i pysjen og vente p at pappa skulle komme inn p sengekanten og lese enda et kapittel fra boka, ja da stanset hele verden litt opp. Den tiden tilhrte bare han og meg, og det var godt for oss begge, og nr han ba om baaaaare ett kapittel til, ja da var jeg ikke vanskelig be. Ofte leste vi hele boka ut. Da kunne hele verden seile sin ege sj, for tiden tilhrte bare oss. Slik var det ogs da han var baby. Vi bodde i blokk p den tiden, og han vknet klokka tre p natta og var sulten. Jeg stod opp, varmet en flaske med morsmelkerstatning, og mens han l der i armene mine, og den eneste lyden som hrtes var suttingen p tteflaska, da tittet jeg ut p de andre blokkene og s at det var mrkt i alle vinduer. Kan huske at jeg tenkte, det er bare min snn og jeg som er vkne, og at denne natta er vr.

I dag har han og jeg vrt ute og tatt en pizza og en en l. Flgelig er det da over 18 r siden natta vr, men slike ting har vanskelig for slippe taket. N har han flyttet hjemmefra, jeg og hans mor er skilt og i skrivende stund spiller radioen " Thats just the way it is" med Bruce Hornsby. Som musiker har jeg alltid tenkt at det finnes en lt for alle situasjoner. S sitter jeg her da, med en god flelse av en fin kveld. Alene men ikke ensom, for slik er hsten. Verden er nybadet og ligger i pysjen og venter p svnen som vinteren bringer med seg. Sommeren er ikke s langt unna at jeg ikke har glemt flelsen av sand mellom trne nede p stranda, eller solen som steket i nakken da jeg gikk rundt i bar overkropp og bygde p verandaen, for igjen....slik er hsten. En mellomstasjon mellom badestrand og skiging. Mellom oppvkning og innsovning, for snart faller lvet og alt som ikke tler frost m ryddes vekk.


For ikke lenge siden satt vi p jobben og pratet litt rundt, og en ikke s god kollega lurte p om jeg ikke med min livsstil ikke var redd for bli oppfattet som en sring. Fr jeg fikk svart tok en annen kollega ordet og sa at: "Robert er ikke sr. Det er bare dere andre som er komforme og redde for skille dere ut fra mengden".

Jeg mistet et yeblikk munn og mle, men mtte stilltiende bare ta til meg komplimentet men nr det er sagt, har ikke ftt annet enn lovord for hvordan jeg har valgt leve. Mitt tidligere liv bestod av den universielle oppskriften: Rekkehus, Stasjonsvogn og retriever og en kone som nsket at vi ikke skilte oss for mye ut. Hadde naboen Georginer, s skulle vi ha det ogs. Det tok seg bra ut i nabolaget. Men jeg var ensom. Jeg var ikke alene. Ikke i det hele tatt, men jeg var fryktelig ensom. N er jeg alene men p ingen mte ensom. Jeg tror p ingen mte at min vei er den riktige, like lite som jeg tror at et mikroblgeliv bak stakittgjerder er det riktige, men jeg tenker at vi gr gjennom stadier i livet, og at det ikke finnes kun en oppskrift p hva som er lykken i livet. Jeg mener, det kan ikke vre den samme lsningen for ungdomsopprr som det er for frtirskrise. Derfor m man tilpasse seg til fasene i livet, og hvis den man er sammen med ikke godtar det, s er det virkelig p tide sette seg ned ta en prat.. Jeg drister pstanden at hvis denne praten hadde kommet tidlig nok, ville kanskje skilsmissestatistikken vrt noe lavere. Vi har nok litt for lett la ting skure g.......



Ofte nr man tenker p hva som er p tv i kveld, kan det vre like greit ta en titt ut av vinduet..........






Sola har gtt ned for lengst. Det damper ikke lenger av skogen, men n skal rev, rdyr og rovfugler ut. Jeg hrer dem nr jeg ikke fr sove. De er rett utenfor her, men jeg er trygg. Hnsegrden er sikret. Det er viktigst. Utrolig nok har de ikke forsynt seg av kjkkenhagen. Det finnes ikke mye som stenger rdyr ute, men det betyr at de har nok spise i skogen. Det er bra. Da er alt p stell kan man si. De har sitt, jeg har mitt og vi krysser ikke hverandres grenser. Nr det er sagt, s jeg en radmager rev her og tenkte et mikrosekund....jeg har en hne du kan f, men det feil, helt feil. Sannsynligvis var den syk og ville ikke overlevd uansett hner fra grden. S gr kvelden mot slutten og i morgen ja, hvem vet. Har fri fra jobben og egentlig ikke noe gjre ute. For snn er hsten. Full av ro og god samvittighet over fulle hyloft og potetkjellere. Kanskje g en tur..........

Hsten 2015

Jeg str i kjkkenvinduet og titter ned p en grdsplass som kanskje er 70 kvadratmeter. Sagekrakken og hoggestabben side om side. Det er her jeg lagrer og jobber med ved. Det vil si, den er 70 kvm n, men vokser stadig. For litt over et r siden var det bare en smal sti i skrningen her. Jeg fyller den stadig med stein, jord og leire. Vedplassen vokser i takt med mengden ved jeg lager. Det er jo fint se at skrninger blir omrder som kan brukes, men den strste gleden er tanken p hvordan det var, og at jeg har gjort det selv. Mestringsflelse......

S har jeg endelig ftt tid til skrive p bloggen igjen. Sommeren har mildt sagt vrt meget varierende nr det gjelder vr og temperatur. Noe som har gitt seg utslag bde i drivhus og kjkkenhage. Da det s ut som om vren kom til bli varm, snudde det brtt med nattemperaturer ned mot 5 grader. Flgelig ble dette litt i dryeste laget for unge planter som var satt ut. Jeg mistet 70 maisplanter p et par dager, men snn er det n engang. Man kan, som de sier, ikke r over vret. Likevel har det kommet nok her til at skafferiet ikke er helt tomt mot vinteren, men en ting lrte jeg i alle fall......Ikke plant ut for tidlig. Vren er lumsk, og nr man som meg er utlmodig, s er det med kalkulert risiko begynne for tidlig.

N er det heldigvis ikke alt man trenger dyrke hjemme, og skogen er full av
verdier. P et par turer plukket vi nesten 60 liter blbr. Ca halvparten ble kokt til saft og smaker helt utrolig. Jordbr ble det ogs i r. Jeg fikk ca 100 stiklinger som jeg plantet ut p duk, og etter at trosten hadde tatt sitt, satt jeg igjen med et par kilo syltety. Ikke verst for vre frste ret. Jorbrlandet skal utvides til neste r, det er helt sikkert.





Hnseholdet her har gtt over all forventning, og det er aldri tomt for egg. I utgangspunktet skulle det bare vre 5-6 hner her for gi egg, men etter at jeg begynte slakte, og at det ble klekket fler og fler kyllinger, har nok produksjonen "tatt av" litt. I skrivende stund er det noe over 30 fugler her, og jeg har slaktet 20 i sommer. Kjttet har en fantastisk kvalitet og jeg har ikke tenkt minimere hnseflokken. Snarere tvert i mot. En av hnene ligger p egg n, s det blir hstkyllinger ogs. P grunn av hauk og rev s m hnene g i en innhegning som jeg s meg ndt til utvide med 50 kvadratmeter i sommer.




Kjttet er som sagt helt fantastisk p smak, og viten om hvordan hnene har det, og hva de fr spise, gjr det hele bare enda bedre. Brystfiletene spises gjerne som de er, men fordi hnene har god plass bevege seg p, blir lrene muskulse og litt seige. Lsningen da ble kvrne dem opp til kjttdeig, som ogs er, ja, fantastisk. Lekte litt med tanken p lage plser ut over vinteren. Restene etter at kjttet er fjernet blir kokt til kraft som jeg fryser og lager suppe av. Stort sett er det bare hodet, tarmene og fjrene som ikke blir brukt.




Planen for sommeren innebar mye snekring, og noe har det ogs blitt. Verandaen jeg begynte p er n ferdig og strekker seg rundt huset. Et vognskjul har kommet opp ved siden av vedskjulet, og et lite hyloft ved hnsehuset ble bygget, og sist men ikke minst....huset har ftt nytt tak. Det er godt tenke p n som regnet btter ned. Det som derimot synes bedre, er formingen av selve tomta. Jeg har fyllt p jord og fyllmasse, og planert ut, samt gravd ned trapper i skrningene slik at det ikke er livsfarlig g rundt her nr det er vtt i bakken.



Verkstedet og skurene har ogs blitt rdt og hvitt som seg hr og br for norske driftsbygninger.


LIVET P LANDET

For avmytifisere drmmen om et smbruk p landet...

Ja, hus uten sentralvarme er kalde p morgenkvisten.

Ja, det m bres ved

Ja. jeg tenker p om vannet er frosset nr jeg str opp p vinteren

Ja. Veien er slete og blir ikke brytet av en vaktmester

Ja. Dyrene m stelles hver dag, og en sydentur er utelukket

Ja. det er mye vedlikehold av bygninger og utstyr

Ja. Det kan tidvis vre ensomt

Ja. det innebrer mye tung arbeid

Ja. man m gjre alt selv om man ikke vil ruinere seg p hndverkere.

Er det verdt det? Ja, ja og atter ja. Jeg har nevnt tidligere her at jeg kjrer litt fortere p grusveien hit fordi jeg gleder meg slik til komme hjem. P en av mine siste nattvakter i Oslo, ble jeg p vei til bilen mtt av sirener, gjengslagsml, knuste lflasker, oppkast, urinstank, velta splebtter og generelt spor etter helgefylla i hovedstaden. Kontrasten ble da veeeeeldig stor nr jeg kom hit og ser reven pile gjennom en kornker som blger dovent i vinden. Rdyrene som titter oppmerksomt p meg i det jeg kjrer bortover skogsveien. Smfuglene p brettet utenfor kjkkenvinduet, tomatene som har begynt rdme i drivhuset, og hanen som vil fortelle hele verden at han er vken. Ja det er mye tungt arbeid bygge livet sitt opp p nytt, og srlig nr alt rundt meg m bygges opp fra grunnen, men mestringsflelsen, den er helt unik og kan ikke sammenlignes med noe.

I skrivende stund ligger tka tungt over fjorden her. Det er kaldt men flammene i peisen lover at det skal bli lunk i huset om en liten halvtime, s da str jeg igjen ved kjkkenvinduet og kikker utover vedplassen min. Denne lille plassen som bare var en sti, men som skal bli enda strre til neste r. Og til vinteren, ja da skal de hugges ved til neste r, og plassen blir fyllt med tmmer og vedstabler. Jeg gleder meg........







slakting av hner, fuglebrett og vinter

Denne vinteren, slik som i fjor, har vrt barmhjertig mot oss som bor i drlig isolerte hus. Bare seks dager har temperaturen vrt tosifret p minussiden. Hadde jeg valgt fyre mer med strm s ville nok innetemperaturen vrt jevnere, men n har jeg masse ved, og det tar ikke mer enn 30 minutter komme over tyvetallet med kun vedfyring. Vedhogsten for neste vinter er ogs i full gang, og vedskjulet blir fyllt opp til hsten ogs.

Kulden gjr ikke mye for hnene. De er hardfre skapninger som er mye ute s fremt snen ikke er for dyp. Litt organisering for at vannet deres ikke skal fryse blir det, men i det store og hele trives de godt, og ruger godt. De voksne legger et egg hver dag, og det frste kullet med kyllinger har n blitt nesten like store som sine foreldre. Kull to ble ikke mer enn tre i tallet, noe som egentlig er like greit inntil jeg fr bygget ut hnsehuset.

Men tilbake til eggene. De begynner lage et aldri s lite logistikkproblem i kjleskapet. Selv om jeg gir bort, og bruker mye egg selv, er produksjonen strre enn forbruket. Tiden er da kommet for tynne ut i flokken som etter siste ruging, gikk fra 8 til 22 fugler.

Det finnes sikkert mange mter avlive hner p, men jeg gir et slag i hodet med baksiden av ksa for svimesl, for s hurtig hugge hodet av. Sansynligvis er det frste slaget ddlig, og ganske ndvendig mener jeg, for hvis man bare hugger hodet av en levende fugl, kan det for bli utrivelig hvis hna vrir seg under slaget, og man ikke fr hogget hodet fullstendig av p frste hogg.

Videre er det viktig tmme kroppen for blod, og her er det tyngdekraften som gjr jobben. Hna henger opp ned mens jeg koker vann. En beholder med nok vann til dyppe hele skrotten nedi som holder ca. 60-70 grader. Man kan selvflgelig ribbe hna uten denne dynkingen, men fjrene slipper utrolig lett etter et par minutter i dette vannbadet. Det kan ogs vre en fordel ha en liten dsj med spe, vanlig hndspe fungerer fint. Dette fordi fjrene er litt vannavsttende, og spen lar vannet komme godt inn mot huden.

Selve avlivingen er en hurtig og veldig fredelig prosess. Ikke noe grue seg over i det hele tatt, men nr det er gjort er man jo bare halvveis. Som sagt er ribbingen en lett jobb med vannbadet, og fjrene er nesten bare stryke av. Nr det er gjort begynner skrotten ligne p noe man finner i frysedisken, men den skal tmmes for innvoller. Ogs dette var en grei jobb. Litt grisete er det jo selvflgelig,for metoden er lage snitt i buken, stikke hnden inn og trekke ut innvollene. Med forsiktighet bde nr det gjelder knivfring og hndlag, gr det dog veldig greit.

Denne gangen tok jeg bare kjttet, men bde lever, hjerte og kjernefettet er ypperlig bruke. Er ikke spesielt stor tilhenger av innmat men det skal prves etterhvert. Det gule fettet derimot smelter som smr i pannen, og er vistnok fin steke med. Denne gangen helte jeg det over foret til hundene, noe som gjorde meg til dagens helt. Jeg kakker forvrig ogs et rtt egg over hundematen hver dag, noe som gjr at de har blitt blanke og fine i pelsen, og ikke ryter s mye.
Tilbake til hna. Som med alt som har med prosessering av rvarer gjre, s er renslighet alfa og omega, og til slutt sitter man igjen med et sluttprodukt som i aller hyeste grad utkonkurerer masseprodusert kylling.

Besk p fuglebrettet

Litt moro for store gutter har det ogs blitt denne vinteren. En ny motorisert arbeidshest har funnet veien hit. En Agria tohjulstraktor fra 1964 skal hjelpe til med jord, stein, ved, og ellers alt som ryggen min fr frysninger av.

Jeg m nok innrmme at vr og sommer er favorittrstiden, men nr det er sagt, s er vinteren i Norge vakker. Bde vre ute og inne. Vinteren gir ogs tid til mye innekos eller andre ting man kanskje ikke tar seg tid til p sommeren. Jeg fikk akrylmaling i julegave av kjresten min, og de mtte selvflgelig prves ut. Er vel ikke den strste kunsten, men artig likevel.




Snart er det p tide forkultivere chilli og alt annet som bruker lang tid.

En fortsatt god vinter til alle som flger oss her.

Egne meiseboller.....

Tidligere r har jeg kjpt meiseboller i butikken med det skuffende resultat at de blir hengende urrt. Lsningen ble da lage egne. Ikke er det vanskelig, og ikke er det dyrere heller. Man tager:

1. En plastboks ( bunnen av en melkekartong, eller hva som helst som er tett i bunnen)

2. Fr, rosiner og ntter ( M vre usaltet)

3. Delfiafett eller usaltet margarin eller matfett.

4. Knyt en liten pappbit i enden av en hyssing, og legg pappbiten i bunnen av boksen. Da glir ikke meisebollen av trden.

5. Smelt fettet i en kjele, fyll boksen med ntteblandingen og hell fettet over.

6. Vent.

7. Nr fettet har stivnet slik at du han hndtere boksen uten lage skytebane p gulvet, settes hele herligheten i kjleskapet natta over. Bank innholdet ut av boksen.

8 .Heng opp godsakene utenfor kjkkenvinduet eller i favoritttreet.

9. Vent.

10. Nyt synet av smtasser som storkoser seg med julegodteriet sitt.

N mater jeg smfuglene hele ret, men da bare med solsikkefr i det famse fjrsynet ( for nye lesere, se tidligere innlegg)

Men p vinteren med sn og frost, trenger disse fjrballene s mye energi de bare kan f, og disse meisebollene er utrolig poulre. N er det jo ogs slik at de forskjellige artene liker forskjellig type mat. Ved variere innholdet i meisebollene, eller frene p fuglebrettet, tiltrekker man seg flere arter. For eksempel s har jeg ikke sett toppmeis her fr meisebollene kom opp. En fuglebok kunne fortelle meg at toppmeisens favoritt er nettopp fett og meiseboller. Frukt og br kan ogs med fordel legges p fuglebrettet. Trkede rognebr er populrt hos bl.a. troster og dompap. Havregryn er fint for bl.a. meiser, spurver, trost og str.

Tolleif....

Ved inspeksjon av de nye kyllingene, oppdaget vi en liten pusling som ble hakket p av moren og de andre kyllingene. Det viste seg at den lille tassen hadde en misdannelse p det ene beinet, og ikke kunne st p det. Min frste innskytelse var knekke nakken hans i barmhjertighetens navn. Men det virket ikke som han hadde vondt, og ble tatt med opp til huset for nrmere ettersyn. Krabaten hadde ftt en tff start p tilvrelsen, men viste en livsgnist som bare det. N har han bodd inne i noen uker, og har blitt kjempeflink til ta seg frem p sitt ene bein. Han har blitt riktig s tam og ser flgelig p meg som sin mamma (eller helst pappa) og etter ha kjempet for sitt lille liv, Spiser og vokser normalt og
ser ut til trives meget bra.

N kommer det kyllinger som bare det her. Kullet til Tolleif ble 11 i tallet, og i skrivende stund har en ny hne lagt seg til ruge p 15 egg. Det kommer med andre ord til havne ganske mye kylling i fryseren etterhvert, men lille Tolleif er fredet. Litt moro skal man da ogs ha fra hnseflokken sin. Av til dukker det nemmelig opp et liten tass som skiller seg ut, og kryper rett inn i hjerterota.....

Alle rets prosjekter er i ml, og planene for neste r har begynt boble i hodet. Jeg har bygget en stor veranda p fremsiden av huset, og en platting foran utgangsdra p baksiden. Disse skal bygges videre p og mtes p hushjrnet. Det skal bygges trkehus til hy og flis. Maisen ble bra og produksjonen skal mangedobles. Snekkerverkstedet er utvidet slik at jeg kan lage strre ting. Bl.a. bygningsdetaljer til huset. Mer om dette senere. N er det kommet lys i utegrana og roen senker seg over vrt lille grds-og bruksnummer.

Fra bikkjene, lille Tolleif og meg selv nsker jeg alle en fredfull jul og et godt nyttr.

Ny trapp og nye kyllinger. Hauk og hane.....



Fr............ ............Og etter.

I skrivende stund bygges det ny og strre platting foran dra, og denne vil g rundt hushjrnet og kommer til knyttes sammen med verandaen jeg bygde i sommer. Jeg skulle jo egentlig stoppe for i r med bygging, men......

Det nye plattingen fr vindusvegger p to sider og plexitak, slik at det blir et lite uterom fritt for vr og vind.

Da jeg kjpte matrialer til verandaen i sommer, fikk jeg det tilkjrt av min lokale trelasthandel. Siden jeg slapp kjre det selv, bestilte jeg like s godt en god del ekstra. Dette nyter jeg godene av n, ettersom jeg skal bygge mer, og strre enn opprinnelig planlagt. Moro er det i alle fall, og det kostet ikke skjorta heller. Den nye dra slipper inn masse lys i gangen, og nr jeg bestemte meg for innbygget inngangsparti, var det viktig ikke miste dette lyset. Jeg har jo masse glass liggende, og gjennomsiktige takplater i plast er rimelige i innkjp. Bilder kommer etterhvert, og det gleder jeg meg stort til. Skal forske dreie stolper til sttte taket, og generellt bygge utfra estetikk og ikke bare at det skal vre praktisk.

Hauk....Igjen.

For andre gang greide en Hauk komme seg inn i hnsegrden, og for andre gang tok den svarte hanen opp kampen med inntrengeren. Denne gangen gikk det ikke like bra, og i et forsk p beskytte flokken sin (haremet sitt) s mistet min flotte, stolte og hissige hane livet.
Det gikk bra med hauken denne gangen ogs, men hanen ga den nok en dugelig kamp. Noen bilder ble det jo denne gangen ogs, men jeg hper virkelig at det er siste gang jeg holder i en slik flott rovfugl. Vi har fikset taket p hnsegrden med netting, og gjort det fullstendig tett.

Jeg skulle nske at hnene kunne g fritt over hele eiendommen, men som bildet viser, s er det innbyggere i skogen rundt her som umuliggjr det. I stedet blir det strre inngjerding til vren. Jeg kommer til lage hnsegrden 3 ganger s stor. Kanskje mer ogs. Vi fr se.

Men hvorom allting er......LIvet tar, og livet gir. Fr den heroiske dden til den svarte hanen, rakk han parre p en av Islandshnene. For ca. en mned siden la hun seg p 16 egg, og har siden da ikke forlatt rugekassen. Og her om dagen......fire sm nster tittet frem fra under mamma, og i dag....to til. Om det blir kyllinger av alle 16 tror jeg ikke, men at det kommer fler de nrmeste dagene, DET er sikkert. Og fargen p kyllingene? Svarte som sin far.




Etter ha sjekket at alt stod bra til med hauken, og spesielt at den ikke hadde skadet vingene sine, var det p tide slippe den. Forhpentligvis for siste gang.

Her er det frste smtassene i generasjon 2 her hjemme. Og som sagt...svarte som sin far.

Om litt kommer det nytt sikringsskap, veien skal gruses, det m annlegges en skikkelig sti ned mot hnsehuset, vannledningen m graves ned, osv.osv.

Men alt det blir en annen dag, for i kveld sitter jeg foran peisen og fryder meg over at det har kommet nytt liv her, og i morgen er atter en dag.

Flg med videre....



07.11.2014

S var det p'n igjen. Hagen full av verkty og matrialer. Denne gangen er det ny ytterdr som str for tur. Det skulle i utgangspunktet vre en lett jobb som maks tok et par timer, men neida.....

Det var ikke bare dra som var drlig, men ogs veggen rundt. P et eller annet tidspunkt, sannsyligvis for mange r siden, har det vrt stokkmaur i veggen, og der har de virkelig kost seg og spist godt av huset mitt. Dermed ble det en jobb p flere dager i stedet. Bunnsvillen og flere brende bjelker var redusert til stv og en knekkebrdlignende substans. Heldigvis hadde jeg masse matrialer liggende, trykkimpregnert, og dette ble ny vegg. I skrivende stund er klokka 23 og jeg venter p morgendagens dagslys for gjre det ferdig.

Den gamle dra var s skeiv at det l sn p entregulvet hvis vinden blste riktig (eller feil vei). N er det satt inn ny dr, Glava er stappet inn i veggen og det gjenstr litt panel og lister.

Det kommer en ny platting foran her med tak over, og dreide stolper til sttte taket. Ser ogs for meg en grusgang slik at jeg slipper dra s mye jord og leire inn i huset. Busken ved siden av dra blir stende. Vet ikke hva den heter, men den har nydelige mrkerde blomster og plattingen blir bygget rundt den.

Siden sist har det blitt lagt varmekabel i vannrret. Denne er koblet til og funnet i orden. I gr natt var det frost og vannet i springen uteble. Etter en liten stund med varmen p, sildret det igjen. N var det riktignok ikke 15 minusgrader ute, men jeg er rimelig sikker p at dette skaffer meg rennede vann vinteren igjennom.

Det ble mest frilandstomater i r. Jeg hadde noen sekker med jord fra Plantasjen til overs som jeg la ut i drivhuset. Jorden var ikke bra, og jeg fikk sykdom p plantene, som reduserte tomathsten betrakelig der inne. N har det seg slik at jeg har tomatplanter som ugress her. ( frene ligger latent i kompostjorda) s der det skulle vre blomster eller andre grnnsaker, kom det tomater. Salat, purre, urter, poteter, gulrtter, redikker osv. har blitt hstet, spist, forvellet og fryst med stor glede.

Og da skrenser jeg inn mot det som er hele poenget med en livsstil som den jeg har valgt..........

Glede.

Hvis man gjr noe fra et ikke-komersialistisk utgangspunkt, s m det vre en glede over det man gjr. For det er jo bare en hobby, noe man bedriver for at det fyller ens liv med noe meningsfyllt. For eksempel: jeg har satt 400 blomsterlker rundt her n i hst. Det er ikke noe jeg kan spise, heller ikke tjene penger p.......men det gir en glede sitte med en kaffe eller et glass vin, og nyte at den lille verden man har, og kanskje har skapt selv, er vakker.

Forfall avler forfall, og jeg har ikke tall p de ganger jeg har mistet lysten til gjre ting rundt her fordi at prosjektet synes uoverkommelig, eller at det ser bent frem for jvlig ut nr man har revet og det ferdige resultat synes s fryktelig langt unna. Men s spikrer man opp et bord. S et til, og et til, og det begynner ligne noe. S er man halvveis og lyset i tunnellen blir noe strekke seg etter.

Da er det godt kunne legge fra seg hammeren og se at, om det er lenge til prosjektet er ferdig, s blomster det i alle fall i bedet. Slike smting er lett glemme nr man har glemt at Rom ikke ble bygget p en dag. Man skal ogs alltid ha noen ske trst eller inspirasjon fra nr ting gr en i mot, eller er vanskelig. Kjresten min (ja endelig har jeg ftt meg en kjreste, verdens vakreste) er en slik person. Som sagt, noen ganger blir det litt for mye, selv for en arbeidsnarkoman som meg, og da er det godt ha en som er der og minner meg p at alt jeg gjr er bra, og at jeg ikke trenger ha drlig samvittighet for at ikke alle planene mine ble fullfrt.

N er det dyrket mye spiselig her, og som sagt, grnnsaker er forvellet, syltet, trket og skal brukes senere utover vinteren. Sommerhobbyen blir da noe matnyttig man kan glede seg ut over i de kalde vintermneder.

S var det hnene da.............

Eggeproduksjonen gr for fullt kan man si. Det kommer masse egg hver dag, litt sm enda, men du verden s gode de er. Noe som var gledelig se, var at en av hnene la 9 egg som hun ikke ville forlate. N er det ikke riktig rstid for ruge kyllinger, og det er en sjanse for at eggene heller ikke er befruktet, men blir det kyllinger, s er de hjertelig velkommen. Blir det ikke kyllinger, s vet jeg i alle fall at rugekassene og hnsehuset fungerer slik det skal, og at det kan anses som vingsruging. Jeg vil gjerne ha flere kyllinger, men de skal komme naturlig, og ikke i rugemaskin.

Nr det kommer til forming av tomten, har jeg gitt meg for i r. Plassen der jeg kommer til lagre tmmer og arbeide med ved, har blitt stor nok for i r. Skrningen fylles fortsatt med restavfall fra verksted og hage, s den vokser stadig. Veden lagres p paller s plass er det alltid behov for, og det kommer. sakte men sikkert. I r skal det hugges mye skog.

Verkstedet er utvidet, og jeg ser for meg mange timer der gjennom vinteren. Litt etterisolering har jeg ogs ftt til, og det kommer ny (og bedre) dr det etterhvert ogs.

Utover dette s er vel de strste prosjektene i havn for i r. Det kommer litt blider om ikke lenge av det som er under sluttfring.

God hst........




ret gr mot slutten..

I skrivende stund, buldrer et skikkelig tordenvr over her. Det blitzer konstant, og huset rister av tordenskrallene. Det ser ned, og for sitere Forest Gump...Det ser ut som det regner nedenfra og opp.

Hsten er her til glede og forargrelse. Mest glede. Det har blitt plukket br, raket lv til komposten, og skogen.....ja den str i en vakker fargeprakt. Luften er klar og fin, og arbeidsoppgavene str ikke lenger i k. Livet gr litt saktere. Snart kommer vinteren med koselige innekvelder, fyring i peisen, brettspill og ro.

Denne sommeren har vrt helt fantastisk. Nesten alle prosjektene er ferdig, eller i alle fall pbegynt, og sluttstilles fr snen kommer. Jeg har lrt mye dette ret. Bde ting jeg ikke visste fra fr, og ting jeg trodde jeg kunne, men som blir gjort annerledes neste r. Tomatene m toppklippes fr de blomstrer slik at de ikke blir s hye og brer mer frukt enn blader. Maisen m st tettere slik at de bestves lettere. Slike ting.........

Nr det gjelder rets tre store prosjekter...Planere tomta, bygge hnsehus og bygge ny veranda....ja da kan jeg bare si at jeg kom i ml. Hnene produserer egg som bare det, og har blitt pappadalter, som alle dyr jeg er i nrheten av.

Jeg har underveis tatt masse blider slik at jeg kan pminne meg selv om at jeg har vrt flink i r, til tross for at jeg tidvis fler at jeg har sittet mye med beina p bordet. Det er forvrig ogs en viktig ting ta seg til (bare ikke hele tiden)

For ta det frste frst.....Jeg kom over en kar her i nrmiljet som ville bli kvitt fyllmasse. Jeg tok i mot, og det har blitt ganske mange tonn. Jeg har ftt plen, en ny plass hvor jeg kan jobbe med ved, og alt kostet litt tid og svette. Da jeg sto der med spaden og sjauet jord, tenkte jeg: gidder jeg virkelig alt dette slitet bare for 20-30 kvadratmeter til? N...noen mneder senere, hvor en fjellskrent har blitt en grdsplass, har jeg fullstendig glemt slitet. Jeg nyter eiendommen min og de endringene som har kommet n i sommer. for hva er vitsen med x antal ml eiendom, hvis den ikke kan brukes til noe?

Verandaen ble bygget uten tegning. Bare formet etter topografien her. Slik er det bo p et fjell. Den ble ikke i nrheten av den kostnaden jeg trodde. N begynner jeg bli godt kjent av gutta nede p trelasten, s noen prosenter vanket det jo.

N er sauene, kuene og hyttefolket borte. De kommer tilbake til vren. Det gjr ogs mange nye prosjekter her. Komposten blir til jord, drivhuset, kjkkenhagen og jordlappene skal lukes og gjres klare til neste r. Skog skal tynnes i vinter og fruktene fra rets hst skal nytes utover vinteren. Grillsesongen er nok over, men maisen skal bli et deilig suplement til middagene. Likes urter og krydder. Urteteen var en ubetinget suksess, s det blir mer sanking til neste r.

Et siste prosjekt i r blir legge varmekabel i vannrret slik at jeg kan ha vann i springen vinteren gjennom. Det gikk fint i fjor vinter med dunker og flasker, men det er en s liten innvestering, at det blir kjempedeilig med helrsvann.

Ved holde naturen nr hjertet, blir hjertet mer naturlig. Noe har skjedd med meg de siste rene, og jeg er overbevist om at det har med dette stedet gjre. Alle mine sm fjr- og pelskledde naboer har redebygging som ml. Kanskje har jeg det ogs. Det bruke det man finner, og hste av naturen rundt seg...priceless. Livet er enkelt, og livet er godt. Oppskriften er enkel...finn det som fr hjertet til sl litt saktere. Om det er sopptur i skauen, eller en tur p shoppingsenter....s lenge det er for egen del, og ikke for tekkes andre. For meg er det bygge mye ut av lite. Skape noe som ikke finnes i en katalog, tenke utenfor boksen og finne egne lsninger. Meeeeeen....det er meg.
Det kommer til bli mange timer i snekkerverkstedet i vinter. Jeg har jo laget masse ved i sommer, men med spass mye edelskog rundt her, s har det blitt lagt til side ganske s mye flott treverk som havner i dreibenken, eller under treskjrerjernene.

Selve verkstedet skal fikses opp ut-og innvendig. Jeg kommer nok til jle det til. Treskjringer rundt vinduer og dr, spir osv.

Alt dette er moro, og utrolig givende drive med, men til tider blir det litt ensomt bare rusle rundt her alene. Hvis det er noen av mine lesere som vil dele erfaringer, fr eller trenger hjelp til bygge noe, s hadde det vrt hyggelig med en tilbakemelding. Jeg har en kollega som overtalte meg til skaffe hner, og det er fint ha noen dele erfaringer og historier med. Fikk noen av kyllingene av en annen kollega og igjen....det er fint dele og vre sammen om ting.

N har tordenvret gitt seg og det har ddd ut i peisen. I morgen er en ny dag. Snart er ret omme men det kommer en ny vr.

Tusen takk til alle mine lesere...Jeg inspireres av dere..

god hst.






Hauk i hnsegrden...

For noen uker siden kom min nabo og sa at det var et h...tes leven nede i hnsegrden. Jeg pilte ned og fant denne krabaten som mer enn noe nsket komme seg ut. Den hadde funnet et lite hull i nettingtaket, og kom seg inn, men ikke ut. Jeg er ikke helt sikker p hendelsesforlpet, men det virker som den sorte hanen har tatt opp kampen, for hanen var veldig opphisset og sint, mens hauken bare ville ut.

Jeg m skynde meg tillegge at det gikk bra med alle fjrkledde, bde ville og tamme. Etter en liten fotoshoot, ble hauken sluppet fri.( oppriktig talt....hvor ofte har man muligheten til holde en slik flott rovfugl i hendene?) Var forvrig ogs greit sjekke at den ikke var skadet.

En flott opplevelse var det i alle fall.......




03.10.2014

For litt over en uke siden kom de frste eggene. Det har selvflgelig vrt fint hste fra trr, kjkkenhage og drivhus, men det fltes godt og se at det funker fint med hnene. N skal de sies at fuglene mine er noe bortskjemte p matfronten, s jeg regnet med at dette kom til g greit. Jeg henter fremdeles grnnsaker og brd en gang i uka p butikken. De fr hnsefor og skjellsand. Sistnevnte er for tilfre dyrene den kalsiumen de mister ved lage et godt skall p eggene. Det gr med ca. 10% av en hnes kalsiumlager p lage ett egg, s det holder ikke bare med brd og grnnsaker. Vel.....det gjr det sikkert, men hos meg skal de ha det bra.

Hnsehuset har ftt isolasjon og strm slik at det blir lys og varme der n som kveldene blir tidlig mrke og temperaturen synker.

I dag la den ene hna seg til rette i rugekassa. Riktignok var det ikke noe egg under henne, men jeg hper p kyllinger etterhvert, og da er jo en slik adferd et steg i riktig retning. Det er jo heller ikke rstiden for ruging, men jeg hper at det kommer smtasser til vren. De er i alle fall glade i huset sitt, og mens jeg satte opp vegger og isolasjon, stengte jeg hnseluka. De var veeeeeeldig nysgjerrig p hva jeg holdt p med der inne (hos dem) og stod i k p stigen for komme inn.

Vaglepinne i vindushyde med fjordutsikt...........

Jeg var usikker p om jeg hadde bygget rugekassa riktig. Planen var ta en titt p nettet om hvordan de skulle se ut, men s ble internettforbindelsen min borte noen dager, og jeg mtte improvisere. N er jo heller ikke dette rakettforskning, s det var bare tenke seg til hvodan de foretrekke ligge, og hvordan de lettest kommer seg opp dit. Jeg ville ha kassene opp fra gulvet, da jeg har hrt at hner liker seg litt oppe. Jeg finner egg i rugekassen, men en av jentene tviholder p legge egg i halmen p gulvet under kassa. Siden jeg har tre raser, er det forskjellig farge p eggene, og de som ligger p gulvet er alltid de samme i strrelse og farge. Vet ikke hvem av dem det er, men det spiller heller ingen rolle s lenge de har det bra.

Og her...litt fr, og etter bilder. ca 4 mneder mellom bildene....

Cock Noir (den sorte fare, en hissig faen som jagde hnsehauken)

Tiger'n

Sussex...stille, godmodige, breie over hekken, og gode rugehns...(og klassisk gul pskekylling.)

I skrivende stund er grnnsakene hstet inn, med unntak av et tyvetalls gulrtter som har gtt i stokk og begynt blomstre. Jeg ser frene i blomstene, og skal prve hste dem slik at jeg kan s gulrtter av egne fr. Om dette funker skal jeg komme tilbake til. Det er forvrig skikkelig gul-rtter for det er gul. Veldig gode ogs. De vanlige orange har jeg ogs hp om f fr fra, men som sagt.....vi fr se om det funker. Frene vi kjper m jo komme fra et sted.

Denne helga fortsetter jeg med kjre jord hit. Det blir flatere og flatere.

N som vinteren nrmer seg, m jeg f byttet noen drer og litt panel p huset. Skal ogs etterisolere rundt vinduene. Greit spare litt p veden ogs, selv om jeg absolutt har s jeg greier meg.

Ny platting skal bygges, verandaen (den nye) skal utvides i to retninger, og endelig blir det vintervann. Fr ogs trefas strm inn til huset, og skikkelig sikringsskap. Det gamle hrer til p teknisk museum. (eller p dynga)

Flg med. Det skjer ting i snekkerverkstedet for tiden........

6/9 - det gr mot hst

S var det endelig p tide f skrevet noe igjen. Denne sommeren har vrt hektisk, ingen unnskyldning egentlig, ei heller at pc'en har vrt p reprasjon i noen uker, men like fullt.

rets ml er nesten ndd. Planen var planere ut tomta slik at jeg slipper skli p ryggen bare det har regnet litt. Med litt forsiktig massberegning har jeg kommet frem til noe over tyve tonn jord har blitt kjrt hit. N har det seg slik at bare de mest suicidale lastebilsjfrer vger seg ned her, og en slik har jeg ikke kommet over. Svaret ble kjre jorden p henger s langt min Subaru makter, spa det over p beltevogna, og ta det videre dit det skal. Med riktige bevegelser, og litt oppvarming av musklene, er jorden kommet frem uten ryggproblemer. Selvflgelig kjenner jeg det i kroppen etter 5-6 timer med spaing av jord og stein, men man m skille p vond rygg og sliten rygg. Sistnevnte gr over dagen etter, eller etter en god varm dusj.

Uansett....Skrningene begynner se flate ut, noe gjenstr, men jeg har ftt sdd plen, noe jeg virkelig s frem til. P utsiden av eiendommen kryper skogen nrmere og nrmere, og det et godt for yet har noe menneskeskapt og ryddig se p. N begynner tomta virkelig bre preg av at noen bor her, men jordsmonnet er godt, og villnis og trr m holdes i sjakk for at jeg ikke skal gro inne.

Nr vi snakker om gro, s er det noe som har kommet, og andre ting som ikke funket helt. Maisen ble bra, urter, lker, purre osv, men rotgrnnsaker, det enkleste av alle kom ikke optimalt i r. Jeg hadde dem i kasser, eller opphyde bed, og det var et matfat for mus, snegler og andre som bor under jorda.

Derfor blir potetkeren utvidet til neste r og neper, gulrtter osv.osv plantet ut der. Tomatene derimot.......ja hva skal jeg si? Jeg vill ha roser. Det dukket opp tomater. I kassen med gulrtter....tomater. I blomsterbedet......vel, du ser tegninga. Saken er at jeg har brukt egen kompostjord, og i den l det tomatfr. FRA I FJOR!!! Et halvt r i dassen, og ytterligere et halvt r p komposten, og likevel spirer de.

Har i r flere typer enn i fjor, men jeg tror de har krysset seg, for jeg satte ovale plommetomater, og runde gule cherrytomater ved siden av hverandre, og resultatet ble avlange orange tomater. S lett er det tydligvis lage en ny art.

Et biprodukt av all jorden jeg har hentet,er at den er full av stein. N er ikke det noe problem for en med skr tomt. Stein kan stables, og gir et godt grunnlag for det meste.

Ellers er det ikke bare grnnsaker, men ogs blomsterbed rundt forbi her. yet skal ogs behages

.Te-produksjonen gr for fulle mugger ogs. Mynter, ringblomst og urter funnet i naturen har blitt trket, og teen er fantastisk. Masse vitaminer og god smak.

Kom ogs over et gedigent nypekratt her, og har plukket stort. Jeg lagde nypesyltety, og trket nyper til te, og det fungerer utmerket. Det sies at to ( 2 ) nyper dekker dagsbehovet for c-vitaminer til et voksent menneske. Ikke rart de kalles nordens appelsiner.

Det er en god del jobb, bde rense, og bearbeide dem, med med tanke p hvor sunne de er, br man ta seg jobben.

Nr man har en kjkkenhage eller en urtehage, er det selvflgelig at man hster sommeren i gjennom, og fr rvarene s ferske som mulig. Dog handler det om denne bermte kortreiste maten ogs p vinteren. Her er det mange muligheter.

Safting, sylting, hermetisering, trking, frysing osv. Mange urter, som her, kruspersille, er ypperlig til fryses. Ved fryse dem p et brett, eller uten lokk, forhindrer kondens og fukt. Nr det er innfryst, sett p lokk s det ikke tar til seg "frysersmak" og de vil vre "nesten" like friske og crispy nr de blir tatt opp.Min kruspersille, og mange andre urter, bl.a sitronmellisse og mynte, kjpte jeg p butikken for 19.90. De kommer i en liten potte som skal passe i kjleskapsdren og skal brukes med en gang. Jeg prvde sette dem i en stor potte, vanne og gjdsle, og n har de blitt store busker. Myntene str i urtehagen og skyter skudd som bare det. Det kommer tilbake til neste r.

Jeg har ved et par anledninger nevnt fordeler og ulemper ved bo slik som jeg gjr. Det ble ikke vintervann i r heller, og flasker og kanner er tatt vare p for bunkring av vann. Jeg kommer tilbake til vren med betraktninger om hvordan dette blir for andre ret p rad.

Det som derimot er en udiskutabel fordel er nrheten til naturen. Dyrelivet som jeg har helt innp husveggen. Hundene mine som gr inn og ut som de nsker, at blbrskauen er rett utenfor dra. Kuraut, sauebrek, og hanegal er lyder man fort blir vant til, og i likhet med i fjor ble fryktelig stille nr sauene forsvant. Trafikksty derimot.....vel, jeg trenger vel ikke si mer.

Jeg har ftt dilla p fotografere, og nyter gode bilder nr jeg ser dem, men det er nok naturfotografi som tiltaler meg mest. Kanskje fordi det er s flyktig og srbart. En sommerfugl vil miste evnen til fly og d, bare den blir tatt p. Da er det s ekstra fint og f vre en betrakter med kamera i hnda, og vite at disse flotte skapningene med vinger, fjr og pels trives med det lille jeg har skapt her.

Jeg lever i naturen, jeg lever med naturen, og jeg lever av naturen. Jeg hster det jeg trenger men ikke mer. For opprettholde balansen skal man ikke det. Man tar det man trenger, og lar resten vre for videre spiring og vekst. Vi trenger hverandre, enten for selskap, rekreasjon eller biologisk mangfold, og ingen er tjent med at noen hster til det er tomt. Da forsvinner livsgrunnlaget for en eller annen.

I skrivende stund er det loppemarkedtid, og ting man kan f brukt for havner her i stedet for p fyllinga. Ikke er jeg gjerrig, og ikke er jeg en idealist, men man kan vel kombinere det praktiske med det miljvenlige?

Hsten siger inn over oss og det nrmer seg avslutningen p rets avling. Hnene kommer med egg om 2-3 ukers tid. De har blitt store og flotte. Hper p kyllinger etterhvert slik at jeg ikke bare kan hste egg, men ogs f kjtt av fuglene mine. Jeg har i alle fall gjort mitt for at hnsehus/grd er optimalt. Har en avtale med butikken her, og hver mandag henter jeg brd og grnnsaker som ellers skal kastes. Hnene fryder seg.

Tusen takk for at dere flger meg. Jeg lover bli flittigere til oppdatere. Sommerens ml er ndd men det er fortsatt store ting p gang, s flg med.....

JA.....forresten har jeg vrt p tv. Se p tv8.no i serien Flyttet. Der er det et kvarters innslag med meg.

Flg med videre. Ting skjer..........




11.08.2014 Verandaen er klar...



S var dagen kommet. En lastebil med matrialer kom ryggende ned grusveien til meg. Proppfull av matrialer til ny veranda og en par andre prosjekter som trenger trykkimpregnert. Som det fremgr av forrige innlegg, s levde verandaen p nde. Jeg pleide si at det var malingen som hold den sammen.

Uansett.....n blir det ny. Skruer er kjpt inn og batteridrillen en fulladet. Som vanlig i dette skr terrenget var det formlslst tegne det opp p forhnd, s det ble bygge etter terrenget og improvisere underveis. Vret var, som i hele sommer, strlende, s byggingen gikk som en drm p fire dager.

Og slik ble det.......


Noe av det som er mest utfordrende med et slikt bygg, er ikke selve konstruksjonen, men heller f den til smelte litt inn i omrdet rundt. N er det ikke stor ingenirkunst sette opp en veranda, men dette er tross alt en skogeiendom, og det sette opp en kjempekoloss av en firkantet veranda her, ville vrt som sette en legokloss i en blomsterpotte. Om jeg har lykkes med bygge etter terrenget er opp til yet som ser, men synes selv at den passer godt inn p eiendommen her. Det skal (selvflgelig) plantes mer rundt her. Et nybygg som dette stikker seg naturlig ut, men med litt busker og stauder s tenker jeg den blir litt mindre synlig etterhvert.
Selve byggingen var en grei jobb, men det f noe nytt, noe strre, og mer brukervenlig, var kjempefint. Koser meg stort p den nye verandaen. Morrakaffen drikkes ute p den nye trappa....uansett vr.

Jeg skulle gjerne hengt six-pencen p knaggen og bare kost meg p den nye verandaen,meeeeeen... det er andre prosjekter p gang. Maisen er snart klar, tomatene kommer for fullt, og det begynner snart bli p tide med hste, og trke chillien. Fjorrets ble knust til pulver og har spicet opp de fleste mltider her.

Det blir ogs noen forberdelser til vinteren. To drer m byttes for f ned vedforbruket. Henter stadig fyllmasse for f jevnet ut eindommen. Skal ogs plye opp mer jord til bl.a mais.

flg med.......

ny veranda

S var tiden endelig kommet....Det skal bygges ny veranda. I skrivende stund er en lastebil p vei med nye matrialer, og jeg er i full sving med rive den gamle. Bilder kommer s fort jeg blir ferdig, men det er over 30 grader i dag, og alt gr meeeeget langsomt. Her er i alle fall bilder av den gamle, og rivingsprosessen. Som det fremgr var det p hy tid bytte den ut. 43 r gammel i r, og tror det bare var malingen som holdt den sammen.




Fr og etter...

Nr man jobber jevnt og trutt, er det ikke alltid s lett se fremgangen. Heldigvis har jeg tatt mye bilder underveis, og tenke jeg skulle dele noen av forandringene her.....

Plassen foran vedskjulet var veldig skr, og det var vanskelig, for ikke si farlig st der og hugge ved. N er det kjrt p tonnevis med stein, leire og jord, og plenfrene er sdd.

Denne skrningen var jeg usikker p hva jeg skulle bruke til. For bratt og for mye fjell til dyrke p. Lsningen ble hnsehus og hnsegrd.

Kjkkenhagen var kun en steil fjellskrent, s bratt at det ikke gikk an g ned engang. En steinmur ytterst, og masse leire og jord bak, gjorde at det n er flatt der, og grnnsakene stortrives.

Vedskjul og ny trapp til uthuset, som n gjr nytte som verksted, Har ogs kommet opp. Det vedskjulet str, stod den gamle utedassen, og en 50 r gammel furu, som stjal bde plass og lys.

Rundt p hele eiendommen er det sm lapper med jord, mellom fjellskrentene. Her er et lite stykke som brennesle og ugress hadde overtatt. N er det mais som gror her.

Fr var dette omrdet urrt skogstomt. N er det hele lftet opp, men en steinmur p ca en meter, fyllt p med jord, og opparbeidet en liten potetker p nedsiden av muren.

Jeg har ikke tall p hvor mange lass dette har blitt, men n er det snart ferdig og jeg kan sette meg ned vente p at gresset gror.......

Fortsettelse flger.....

Fortsatt god sommer.

Ekorn, ekorn,og atter ekorn

P nordsiden av huset str det noen hye trr og et hasselkratt. For f morgensola litt tidligere, var planen skjre ned alt. Den planen ble imidlertid gitt opp ganske hurtig da jeg s at to ekornfamilier bor i den strste furua. P det meste s jeg syv ekorn samtidig. Fjrsynet ( for nye lesere, en tv-kasse bygget om til fuglebrett ) str rett under treet, og er nrbutikken for disse ekornene. I begynnelsen var jeg skikkelig oppgldd av se s mange dyr, og var umiddelbart fremme med kameraet men n er det den naturligste ting at det piler ekorn rundt huset, eller at de sitter i fjrsynet og gomler fr.

Artig er det lell........




01.07.2014


Ved begynnelsen av ret var dette bare en skrning med fjell og ugress. Det har krevd litt jobb, men n begynner kjkkenhagen ta form. Alt vokser som bare det, og jeg hster salat hver eneste dag. Alt det andre m jeg vente litt p, men det kommer.

Hundene hadde ingen forstelse for at bedene ikke var til trkke i, s da ble det et lite gjerde rundt. Synes selv det definerer hagen litt ogs. Greit kombinere det estetiske med det praktiske. Ringblomstene er like ved springe ut, og da har jeg den siste ingrediensen til urteteen jeg skal lage.

Maisen er ogs p vei, men den kommer sakte. Jeg trodde frst at det hadde med temperaturen gjre. Det er jo varmeelskende planter, men inns at jorda var for skrinn. Jeg har lagt p et tykt lag med kompostjord, og vil etterhvert gjdsle med hnsemkk lst opp i vann. Maisplantene skal jo bli store, s det er klart at de skal ha mye nring.
De str ogs spass langt fra huset at jeg m innrmme at jeg har glemt dem bort litt, men i dag ble det i alle fall ugressluking og pfyll av kompost.
Og nr det gjelder kompost.....Det har fungert over all forventning. Jeg siler ut kvister og strre biter gjennom netting, og det som kommer ut er den beste jorda. N har jo planter forskjellige krav til jord. Dette er lett tilpasse ved tilsette aske, leire, torv eller sand for f den riktige blandingen. Gulrtter for eksempel liker sandholdig jord, brbusker kan f litt askeholdig jord rundt beina osv.osv. Komposten fra dassen derimot er ikke anbefalt bruke til grnnsaker, men duger som matjord og fyllmasse der det blir plen.

Hytrkingen gr ogs som det skal. N er jo ikke dette veldig spesielt, men i fjor ble dette gresset klippet og slengt p komposten. I r er det plutselig blitt en ressurs som jeg fr utnyttet. Det havner p komposten etterhvert. Det skal bare innom hnsehuset en stund til det er skitt ned av hnene. Antar det blir fin kompost jeg.

Jeg hadde egentlig ikke tenkt ha s mye tomater i r. Konserveringen av hele tomater i fjor funket ikke helt som nsket, men s dukket det opp oppskrifter p tomatsuppe og tomatpure som kan fryses. Derfor ble produksjonen av tomater kt i r. Det har dessuten ligget tomatfr i kompostjorda, slik at jeg n har tomater som ugress. Vil tippe ca. 50 planter som har kommet uten bli plantet. Fr meg ikke helt til nappe dem opp og kaste dem, s det blir et eget bed i kjkkenhagen for disse "utbryterene". Disse i tillegg til mine 150 planter, s br det bli nok til koke litt tomatsuppe.

Jeg var veeeeldig skeptisk i vres. Hadde kjpt en sekk med sjord p Plantasjen. Denne var helt ubrukelig, og under forspringen inne i huset mugnet det i pottene. Plantene kom opp, men stagnerte i veksten, og mange visnet eller rtnet.

Ved den frste omplantingen, brukte jeg min egen jordblanding, og resultatet var friske fine planter i svart sunn jord. Hadde egentlig ikke tenkt rakke ned p noen, men bde planter, jord og hageutstyr fra overnevnte er av s drlig kvalitet at jeg kommer til handle andre steder.



S var det hnene da....

Det har ikke kommet egg enda, men de vokser og trives godt. Er fremdeles p butikken en gang i uka og henter grnnsaker som skal kastes. Mye av det er s fint at jeg uten problemer ville spist det selv. Fr frukt og grnt av alle slag, og de har ftt sine favoritter. Som det fremgr p bildet, er melon en skikkelig hydare. Ellers gr det meste ned, men det er greit flge med p hva som ligger igjen til sist, slik at jeg ikke trenger ta med s mye av det.

Det fylles p jord og eiendommen blir stadig flatere. Hadde tenkt at dette skulle bli rets prosjekt, men n er verandaen s rtten, at det begynner bli skummelt g p den. M nok legge spaden til side, og finne frem hammer og skrudrill. Verandaen blir litt strre, og med en innglassert del, hper jeg p f en vinterhage ogs, og et sted der jeg kan sette ting som ikke liker seg ute, f.eks. basilikum. Med glass i vegger og tak tror jeg det blir et fint sted sitte, kanskje med tomatplanter og blomster klatrende opp veggen. Vi fr se..


03.06.2014

S var det p tide med en liten update igjen. Jeg hadde egentlig hpet p kunne legge ut et nytt innlegg en gang i uka p ca. fast dag, men det er ikke alltid like lett. Den siste tiden har vrt litt hard p det personlige plan, og det er mye som opptar tiden min. Er jo heller ingen superblogger, men skal prve skjerpe meg p dette. Det er mye som skjer her om dagen. Spesiellt takket vre det faktum at temperaturen fyk i vret og solen ble en daglig beskende.

Men frst hnene. Ja for n er de blitt hner. Hnsegrden er ferdig og de kan g inn og ut som det passer. De foretrekker vre ute, og de tre som er av rasen Sussex, sover ute om natten.

De vokser utrolig raskt og ser ut til kose seg i den nye hnsegrden. Jeg har sagt til kjedsomlighet at det er bratt her, men det synes hnene er kjempefint. Det har trestubber, fjellskrenter, hyt gress og en sandhaug ute hos seg. Mye insekter ogs som de jager med stor iver. P bildene her koser de seg stor med tomater, salat,bananer og druer. Nei.....jeg kjper ikke inn snne ting til hnene (selv om jeg kunne vrt troende til det)

Nei, derimot har jeg en avtale med en matbutikk her i nrheten. Det kastes enorme mengder grnnsaker som har blitt litt for slapp i fisken til selges. Derfor kommer jeg og henter det, og gir det til hnene. Vinn-vinn for meg, fuglene og miljet.

To fulle banankasser hver gang. Henter ca. to ganger i uka, og det ligger igjen masse etter meg, men det er jo bare ni hner og det er ikke noe poeng i at det rtner her heller, men det vekker noen tanker rundt vrt forbruk og de store matvarekjedene. SPAR f.eks. mente de ikke hadde lov gi meg noe, selv til dyrefor, mens de andre store, REMA i mitt tilfelle, synes det er helt ok.

S snn har mine hner det. Vel helt ferdig med hnsehuset er jeg ikke. Det skal isoleres til vinteren, men det kan sagtens vente litt. Men for f egg m de ha rugekasser. Det blir det neste snekkerprosjektet. De skal jo ha halm i bunnen.

Halm har ikke jeg her, s det er jo noe jeg eventuelt m ut kjpe. Det jeg derimot har masse av er lange gresstr. De blir 70-80 cm hye og kommer flere ganger i lpet av sommeren hvis jeg hster det med sigd. Den er betydelig mykere enn halm, og ved et lite forsk i hnsehuset, viste det seg at de elsker ligge p det.

Igjen kan jeg utnytte noe som vokser vilt her, og som vanligvis bare ville ha gtt i gressklipperen. Jeg knytter nek av strene og henger dem p en hesjetrd s de kan trke, og blir som myk halm. Jeg gorde dette i fjor ogs, da med smfuglene i tankene, men strene var for tynne til at smspurvene kunne sitte p dem. Gressfrene var heller ikke like populre som solsikkefrene p fuglebrettet.

Men hnene likte det. Jeg har jo familie som drev grd, og hesjene p jordet er en del av min gode barndom hos mine besteforeldre.

URTETE

lage te av urter har vrt gjort i tusener av r, og mange av de urtene som inneholder vitaminer og mineraler vokser rett utenfor stuedra her. Det som n bare ses p som ugress, eller grnt i veikanten, er verdifulle urter som kan trkes til te, eller brukes frisk i mat. Lvetann og brennsle visste jeg om, men det er hundrevis av andre ugress/veikantplanter som faktisk er verdifulle urter som har vrt anerkjent siden romerriket, for ikke snakke om i Asia.

Kjerringrokkte har har jeg hrt om, men forbandt den med noe fra sttitallet, ibefattet lilla skjal og fotformsko, men det er en urt som har vrt uforandret siden forhistoriske tider. Skal ikke g inn p alle bruksomrder her. Det finnes det Internett til, men den er endel av produksjonen av te som vi skal begynne med her.

Urtete skal jo ikke bare vre sunt, den skal ogs smake godt. Alt kan trkes, selv saftfulle ting som appelsin og sitron. Urter som mynte og sitronmelisse lar seg lett trke er ypperlig fordi smaken sitter i bladene. Jeg kjpte en av hver p butikken her og satte dem i en stor potte. Mye vann og sol, og de har gtt fra en liten krydderurt, til store busker. Dette er urter som vokser raskt og sprer seg lett.

Med denne nye interessen ble turene i skog og mark med ett mer spennende. g p tur med bikkjene i omrdet her med et lite blikk i bakken for finne urter som kan brukes til noe. Det er jo ikke slik at man trenger dyrke alt selv p egen tomt nr det vokser vilt i skogen eller langs grusveiene her.

I kjkkenhagen vokser det som forventet. Var litt skeptisk p.g.a vren som har vrt kald,men det kommer fint. Samme i drivhuset. Litt seinere i r enn i fjor, men det kommer. Ting har blitt satt litt p vent her, men det kommer ogs. Tomta fylles opp av jord og flates ut. Om 2-3 hundre r er det sikkert en fin liten grd her. Man fr bare vre tlmodig og ikke tenke at Rom ble bygget p en dag.

I skrivende stund er det 28 grader i skyggen, og en svalende bris fra fjorden. Kanskje jeg skal snike meg ut med sigden kutte litt str til hesjetrden..........

Skal bli flinkere til oppdatere.

Flg med videre




16.05.2014

S er endelig det hvite stakittgjerdet borte og det nye ferdig. Mangler dog en haspe som jeg vil lage av eik. Men viktigst av alt n er at kyllingene fr kommet seg ut. Derfor ble 16 mai brukt til lage hnsegrd. De vokser kjempefort og den lille inngjerdingen jeg laget for at de skulle f vre ute ble for liten p en uke. Men n er hnsegrden nesten ferdig og hnsehuset mangler bare takstein, s er det ogs klart.

Det som er en utfordring med denne tomta er jo at det er forholdsvis bratt og at det er mye stein, og som jeg har sagt fr s misunner jeg de med flat tomt full av matjord, som bare kan tegne en firkant p plenen der det skal lages noe. Men....Ingen utfordring for stor osv.osv.

Hnsegrden blir stor nok forelpig. Det viktigeste er f den tett i bunnen slik at reven ikke graver seg inn. Interirmessig(!) s har det seg slik at hner faktisk kan kjede seg. Jeg vil sette inn greiner de kan klatre i og sitte p. Hns renser fjra i sand og ikke i vann, s det blir en sandgrop under et lite tak. Hnsegrden blir litt bratt med innslag av fjell, og smtrr, s jeg tror de blir bra. Men dgger'n s fort de vokser.

I kjkkenhagen gror det sakte men sikkert. Vren kom tidlig, men den har vrt kald. Derfor har ting tatt litt tid. Tomatplantene som var digre p denne tiden i fjor er n bare sm spirer, men de kommer. Alt kommer. Det pipler opp skudd i alle bed. Dagen jeg bestemte meg for plante ut i drivhuset, vknet jeg til et hvitt frostlag p taket av snekkerverstedet. Lett la seg lure av vr og rstid.

Sjalottlk, slvlk, neper, rdbeter, gul lk, salat, purre, kinakl, tre sorter gulrtter,bnner, erter, sukkererter og ringblomst som skal trkes til lage te med bl.a lvetann, brennesle og mynte, og andre urter. I drivhuset er det gule cherrytomater, bifftomater, plommetomater, Zendinotomater, og en type tomat jeg ikke vet navnet p men den ser kul ut og smaker topp. Chilli (selvflgelig)og urter.

To sm felt med mais har det ogs blitt. Vokser og gror greit. Ca 60 planter i frste omgang. Har planer om s flere omganger slik at ikke alt modnes samtidig.

Men alt er ikke bare jobb her til gards. Stedet jeg bor p er en halvy med masse turmuligheter. P en dag som i dag er det rett og slett litt tungt jobbe i sola, s da passer det bedre med en tur i skogen eller ned til fjorden for sanke urter eller bare finpusse litt p kropp og sjel.

Rett utenfor huset mitt opplever jeg en natur som synes det er helt greit at jeg bor her og kikker p den. Kanskje det er for at jeg tar alt med ro, og tenker at tiden som ble borte vil komme igjen. For det er ikke slik at vi m stresse for oppleve alt p et yeblikk. Har man tlmodighet og ro i sjelen kommer yeblikket tilbake. Og rekker man det ikke i r......s kommer det en vr og sommer til neste r.

Ha en fin sommer alle sammen. Snart kommer det oppdateringer p hnene og alt jeg driver med her. Det er store ting p gang.

flg med........

Kyllingene

Den siste tiden har det meste blitt satt til siden for ha hnsehuset ferdig til kyllingene kom. Den planen gikk forsvidt i vasken, med overtid p jobben og en feber som satt meg ut i over en uke. N spiller det ikke den strste rollen, for kyllingene er s sm at de fint kan bo i en kasse p badet en uke.

Meeeen.......Tiden er alts kommet....Det er ankommet kyllinger. Ti artige sm krabater som hverken er skvetne eller redde. En av dem fulgte faktisk etter meg rundt i kjkkenhagen i dag.

De er av rasene Sussex, Menorca og Islandshns.Forelpig vet jeg ikke hvor mange som er hner og haner, men det finner jeg vel ut fort nok.

Det er helt utrolig stilig tenke p at det endelig kom hns hit. Ikke bare for egg, men ogs lyden og stemningen med ha dyr rundt seg. Nyttig er det ogs, de fr matavfall av meg, jeg fr den beste gjdsel tilbake. Flisa mi bruker jeg som str inne i huset deres.
















Fort mini transporter

Jeg m f gi litt re til mitt trofaste lille beltedyr, som starter p frste draget, aldri klager, til tross for tunge lass, og som har gjort alt det tunge arbeidet mulig. Det ville aldri g med en traktor p en eiendom s bratt som min,og tomta er heller ikke stor nok til at det svarer seg med en stor traktor, men denne lille arbeidshesten......ubetalelig.

Noen tanker om drmmer

For en tid tilbake kom en nr og kjr venn av meg med et restaureringsobjekt til meg og lurte p om den lot seg sette i stand. Som alltid sa jeg ja og stilte mitt verksted til disposisjon. Min venn gjorde nesten hele jobben selv, og nr resultatet ble vellykket, fikk jeg en takk for at jeg hadde oppfyllt en drm. Alt jeg egentlig gjorde var si: bruk alt du finner av matrialer og redskap i verkstedet. Men drmmer er i artige snn.....For noen er det ny bil, for andre er det sette i stand noe fint til huset, og for andre igjen er det finne sitt livs kjrlighet, eller bare ren sjelefred.

Jeg har alltid vrt en samler. Ikke p et sykelig niv, men jeg ser bruksnytte i de fleste ting. For meg har det vrt en drm ha et sted hvor det kan st noen paller med gammel takstein, eller en stablel matrialer som kan bygges, eller dreies av. Jeg m nok innrmme at i vedskjulet har jeg en egen stabel med ved som har s fine farger og tegninger, at det kommer til bli laget noe fint av i dreibenken.

Drmmer skapes best nr sjelen har det godt. Det krever ikke mye heller. Da jeg kjpte denne hytta stod ikke fjordutsikt nevnt i prospektet en gang, for det var regelrett en vegg av grnt ned mot fjorden. En vinter tok det skjre ned nok til at jeg ser laaangt nedover yeren. Min bestefar jobbet med ved hele livet, og det har ogs vrt min drm. Denne vedproduksjonen kom bare som en bonus, for det var utsikten som var mlet.

Utsikten gir meg rom, den gir meg fred, den gir meg inspirasjon til planlegge, jobbe, eller bare sitte med et glass vin, en gitar og bare vre til. N er det selvsagt ikke slik at alle trives best i pna landskap. Noen liker skogen, men andre sverger til byen. Hver sin lyst og hver sin drm, for ordet drm.......det er litt misforsttt. Det blir oppfatte som utopisk og litt barnslig, og en drm er noe som sjelden, eller aldri gr i oppfyllelse. Det kan s vre, kommer vel an p drmmen, men den er likevel viktig holde p. Jeg vil vre s bombastisk si at det er den som holder oss oppe.

Mine drmmer har endret litt karakter i de forskjellige fasene av livet, men med besteforeldre som drev med skog og fiske, er nok livet jeg har her, s nre en barndomsdrm som jeg kommer. Men det er en tff avgjrelse bosette seg slik, og lringskurven er veldig bratt.

Det er ikke mange r siden jeg ikke visste noe om fr, jord, kompost osv.osv. Hver eneste dag, og hvert eneste prosjekt er lring i matrialer, verkty og kjemien som fr naturen til g rundt.

Chilli fr du aldri til vokse p disse breddegrader,ble jeg fortalt. Neivel, tenkte jeg og sdde 20 chilliplanter. I drmmene mine vokser alt, hvorsomhelst. Det kommer bare an p hvor mye jobb man er villig til legge i det. I begynnelsen av vren satte jeg inn lys og varme i drivhuset, men det tok ikke lang tid fr disse sydlandske plantene greide seg fint selv. P solskinnsdager kom det opp i 55-60 grader i drivhuset, og det mtte st med takluka og dra oppe hele tiden.

Likeledes med tomater. det er s vanskelig fikk jeg hre, men er det noe som vil opp og frem, s er det tomater. Jeg endte opp med mtte luke bort, fordi tomatfr l i komposten min, og spratt opp overalt. I det store og hele,er grnnsaksdyrking blitt en del av livet her.

Jeg m nok innrmme at jeg ikke hadde helt trua p tomatene mine. Jeg tok jo fr fra butikktomater og trket dem selv. Men det l en liten drm i meg om sitte i drivhuset med et glass vin, mens tomatplantene dannet en vegg rundt meg. Den drmmen gikk i oppfyllelse, og til neste blir det enda bedre. Jeg gjorde masse feil, og har flgelig lrt av dem. Lringskurven igjen......

Naturen er et drmmested for de fleste. Man skal vre ganske s urban for ikke kunne sette pris p et tur i marka, eller en kaffe/l/vin/kakao/brus mens vinden rusker i hret ynene kan hvile p vakker natur, vre seg fjordutsikt, eller tjukkeste skvven, eller btlivet for den sakens skyld.

I skrivende stund har jeg noen fridager som jeg bruker p fullfre en god del prosjekter jeg har satt i stand. Hnsehuset er under bygging, terrenget planes ut og trapper kommer p plass, og etterhvert blir det vel en ny veranda her ogs. Jukseskigarden min blir ferdig i morgen, og det spirer og gror inne. Komposthaugen er full av nydelig svart jord som skal ut i bed og ker, og om noen f uker kommer det kyllinger.

Matrialene har jeg samlet opp og har ikke kostet meg mye. Planker,takstein og murstein er noe mange vil bli kvitt, og s lenge man har plassen til lagre, og en presenning legge over om regnet skulle fosse ned, ja s gjr det ingenting ha det liggende til det kommer til nytte.



All kvisten p dette blidet er ogs veldig nyttig. Jeg har fremdeles hyttedass, og flisa jeg fr fra fliskutteren brukes der. Den er ogs super til lage stier rundt p eiendommen, eller bare kompostere. Den kommer til bli fin str i hnsehuset og det siste prosjektet var den nye trappa. (se tidligere innlegg26.03.2014)

Det er min drm n, og kunne hente det jeg trenger fra naturen rundt meg og la det jeg ikke behver vre i fred.......s lev ut drmmen, for drmmen fr deg til leve.

God vr alle sammen............









03.04.2014

S var tiden kommet, eller for si p en annen mte, det ble kasta p meg. Da jeg egentlig var opptatt med klargjre for dyrking kom en telefon om at et lastebillass med fyllmasse kommer om 20 minutter. Bare finne frem spaden og fylle bensin p beltevogna. Det s ikke mye ut i utgangspunktet, men det monnet etterhvert. Artig se hvordan tomta endrer karakter etterhvert som det fylles opp og flates ut. Dette kom jeg over p Finn.no. gratis fyllmasse, gratis tilkjrt. Helt supert.

Det som var en helt ubrukelig skrning, har n blitt et fin grdsplass hvor jeg kan jobbe uten st p skeiva. Det kommer lassevis etterhvert, men forelpig er jeg fornyd fordi jeg endelig ser resultater. Noe er i ferd med skje.

Sett fra nedsiden der potet/rdbet/nepe/gulrot/osv.osv dyrkes.

Mitt hvite stakittgjerde har irritert meg. Frst og og fremst fordi det er s lavt at sauene hopper over og gnafser i seg grnnskene mine. p den annen side har ikke et hvitt stakittgjerde noe gjre i skogen. Derfor.....lager vi gjerde av selve skogen. Bakonved, eller jukseskigard. samme det, denne blir gr og fin etterhvert som tiden gr. Egentlig burde jeg ikke brukt tid et gjerde som bygges av eteiske grunner, for om tre uker kommer kyllingene, og da m hnsehuset( som ikke er pbegynt) vre ferdig. Meeeeeen....En klok person som str meg svrt nr sa at man m inspirere seg selv, og gjerdet er det frste jeg ser n jeg kommer hjem, s kanskje det er litt viktig likevel. I alle fall holder det sauene ute og det ser kjempebra ut. Skal lage en port av stende eik og muligens en portral. jeg fr se.

Utover det som skjer ute s spirer det i aller hyeste grad inne.Urter, tomater rabarbra, mais og blomster bare venter p komme ut. Det samme har jeg gjort i hele vinter, men jeg kan ta p meg varme klr. Spirene mine er mer srbare.

Til en viss grad handler dette om selvforsyning, men i utgangspunktet dreier det seg om kjrligheten til det som vokser og gror. Gleden av se egne fr som har ligget i en konvolutt gjennom vinteren, for komme i jorda og vokse opp. P et eksistensielt niv fler jeg at dette er selve meningen. Ikke at jeg skal gi opp alt og g rundt som en gartner hele tiden, for jeg vi at ting skal klare seg selv. Litt vann, kompostjord, og s kan jeg dra p jobb.

Men slik er jeg ogs. Jeg liker klare meg selv. Det er en god flelse kunne bygge det jeg trenger, eller reparere det som gr i stykker. vre vaktmerster for sitt eget liv rett og slett.

En ting er i allefall sikkert......Ingenting er vanskelig. vi bare gjr det vanskelig. som jeg pleier si...hvor komplisert kan det vre..det er jo tross alt bare planker og spiker......

Tusen takk til dere som flger meg her. Vil gjerne ha flere kommentarer og gode tips/rd. jeg er i lreprosess hele tiden og tar gladelig i mot erfaringer fra andre.

Flg med videre....

26.03.2014

S var det p'n igjen. Huset fullt av sm planter som skal ut nr de har blitt store nok, og utetemperaturen tillater det. I r kes produksjonen betraktelig fordi jeg ikke er begrenset av drivhuset, men ogs har en kjkkenhage under oppfring. Hvis tiden tillater, blir det ogs et nytt og strre drivhus.

Fire sorter tomater, dill, persille, oregano, timian, rabarbra, to sorter chili, mais, purre, slvlk, kinakl, sukkererter, bnner, erter og blomster str forelpig til spiring. Jeg velger forspire i flere stadier slik at ikke alt blir modent samtidig.

I kjkkenhagen skal alt dyrkes i opphyde bed. Med andre ord kasser. Dette har mange fordeler....Jeg kan lage lokk av klarplast hvis det skulle bli for kaldt, og fr bedre kontroll p vanning, skulle det bli syndeflod. Ugress blir ogs et minimalt problem. Meeeeen.......utfordringer er det alltid. Den beste plassen p eiendommen i forhold til sola er selvflgelig der det er mest fjell. Siden jeg ikke er noen dynamitt-Harry, blir lsningen derfor plane ut og fylle p jord. Dette var jo planen i utgangspunktet for hele eiendommen, men jeg blir alltid overrasket over hvilke mengder som trengs. Hvorom allting er s er prosessen i gang og kjkkehagen har ftt en steinkant ut mot fjellet som det skal fylles opp jord og fyllmasse bak.

Muren skal bli hyere og det hele skal gjerdes inn med en skigard for holde bikkjene og andre utenfor. I tillegg tror jeg det blir ryddig for yet definere omrdene litt. Et ubehandlet gjerde som str og blir grtt og nesten gr i ett med trrne er jo ogs ganske stilig synes jeg. Kassene jeg skal dyrke blir jo ogs gr etterhvert som tiden gr, s de vil jo ikke stikke seg s mye ut som p disse blidene, , men oioioi s moro det skal bli se at det spirer i bedene rett utenfor kjkkenvinduet. Kassene er forvrig laget av skrotplanker, restmatrialer, og gamle sengebunner som noen skulle kaste.

NY TRAPP

Etter nesten falle p ryggen hver gang det har regnet, bestemte jeg med for gjre noe med stien fra huset og ned mot eiendommen. Det var lagt noen flate steiner nedover som delvis er sunket i bakken og selv grov jeg ned noen heller, men de ble ikke liggende sttt og var i tillegg ugreie klippe gresset rundt, s p et innfall (mens jeg egentlig drev med noe annet) bestemte jeg meg for en litt mer permanent lsning. Som nevnt tidligere vokser det masse busker og kratt rundt i skogen her, og blir ogs enorme mengder kvist etter trefelling som gr i kvistkverna. I stedet for lagre dette, ble det trapp i stedet. Denne flisa bruker et par r p kompostere til jord, s det er p ingen mte en vedlikeholdsfri trapp. Det m fylles p med flis, men p den annen side, buskene slutter ikke vokse, og det skal felles flere trr. Dett blir jo ogs grtt i farge, og kommer til smelte fint inn. Dessuten er det mykt og godt g p.

Ellers begynner det bli spass trt og fint rundt i skogene her at det blir lettere g p tur. Fremdeles en litt sur vind, srlig nede ved fjorden, men det finnes ikke drlig vr...osv.osv.

Det rusle rundt i naturen er alltid en god ting, bde for kropp og sjel. Jeg er villig til reise langt for en god naturopplevelse. Derimot er det ekstra moro nr naturen er rett utenfor stuedra.

Snart kommer det nye ladninger med matrialer, fyllmasse og jord, s da er det p med six-pncen.....

God vr.

08.03.2014

Av og til kommer det en kommentar som er s bort i natta at jeg ikke vet hva jeg skal svare. En slik kom her forleden hvor jeg ble spurt om hvorfor jeg gadd bo s langt fra byen bare for se ting som man kan se p TV. Hva skal man si.... nei, jeg vil se ut i naturen for spare TV-lisens? Eller......

Nr jeg i vinter sa at jeg ikke har kloakk, vann i springen eller TV, var responsen: HVAAAA...har du ikke TV? Andre gjengangere er: hvordan fr du kveldene til g? Missforst meg rett... fr jeg flyttet hit og hadde TV, likte jeg godt fjernsynet. Discovery, animal planet og nathional geographic.....jeg tilbrakte timesvis foran skjermen. Ikke noe galt i det. Ikke i det hele tatt. Men igjen, med fare for bli oppfattet som en sr idealist....det er noe spesiellt med fle vinden p huden. Hre lydene som bare en skog med sine innbyggere kan lage, eller sitte p hoggestabben og skue utover et godt stykke arbeid, bare for se at ekornet tar for seg av nttene og solsikkefrene mine.

N har det regnet i ukesvis. Alt er bltt. Selv den buskete halen til ekornene er bare en vt kvast. Men st i vinduet se p disse sm som sitter i kassa og spiser uten at det striregner p dem( se tidligere innlegg om fjrsynet) Det... er en god flelse. Noe jeg har laget som skogens dyr setter pris p, og til de grader, benytter seg av. Artig se p. Spesielt nr smfugl og ekorn krangler om plassen. Ironisk nok er jo fuglekassa mi et gammelt TV.apperat, s jeg skal vel vre litt varsom med kritisere TV-slaver annenstedshen.

Snart er vren her. Takket vre en meget mild vinter gikk det ikke s hardt utover vedlageret som fryktet, men selv med plussgrader ute, er ikke hytta godt nok isolert, slik at det m fyres med ved. P den annen side er vannet skrudd p igjen. Februar i r, i motsetning til 5. mai i fjor. Det har vel egentlig ikke vrt tele i bakken her, s muligens kunne jeg hatt vann hele tiden, men... bedre fre var osv.osv. Som nevnt tidligere....ike mye skogsarbeid i r. kun et par trr og litt rydding.

Det er ogs like fr det skal forkultiveres her.Kommer nok ikke til satse p s mange tomater i r. I alle fall ikke s mange av samme sort. Har tatt fr av litt forskjellige "uvanlige" sorter, som jeg gleder meg til. Ellers blir det som sagt tidligere mais, rdbeter,neper, gulrtter og selvsagt poteter. Chili sier seg selv, og der skal produksjonen kes. Krydderet ble supert. Urter til lage te av blir det ogs. Kamille, mynte, sitronmelisse, ringblomst og endelig fr jeg bruk for all brennesle som vokser her. Skal ogs se om jeg finner kjerringrokk ute i skogen og plante her, men vet at jeg m vre varsom med hvordan jeg planter den, for den sprer seg helt sinnsykt og overtar det meste. Utover det er jeg blitt lovet kyllinger s da er det bare bygge hnsehus/hnsegrd. Jeg gleder meg vilt til vren...s heng med.

Av og til er det deilig la naturen smile til meg.......ta en slurk av kaffen, og smile tilbake.

Les mer i arkivet August 2016 Juni 2016 Mars 2016

leser denne bloggen n!
hits