p>

Ny hjemmeside.

Først vil jeg si takk til dere som har fulgt med på denne bloggen. Noen har gitt tilbakemelding om at den er litt vanskelig å navigere i, og selv synes jeg oppsettet er litt tungvint når jeg skal skrive nye innlegg. Har derfor Laget en hjemmeside som fortsetter der Drømmehytta slapp. Kommer til å kopiere over noen av innleggene, men ellers blir det masse nytt. Håper du tar en tur innom hjemmesiden som heter:

oyerbu.com

Takk for meg her, og håper du blir med videre.

Nyte naturen, til nytte og glede.



Når man ikke har småbruk, men svært gjerne ønsker seg det, men ikke vil sette seg i ytterligere gjeld,så får man ta til takke med det man har, og gjøre det beste ut av det. Og det er hele meningen med dette stedet. For nye lesere kan jeg kjapt nevne at dette var en skogtomt med mye synlig fjell, og et jordsmonn så glissent at kun geologer ville finne noe interessant her. Men så var det viljen da. I fordypningene mellom fjellknausene var det jord. Ikke mye, men til gjengjeld god jord. Skogen rundt her er stort sett løvtrær som hver høst slipper enorme mengder løv som komposterer på bakken. Overlatt til seg selv, monner det lite, men med kjærlighet og hardt arbeid går det meste. Jord har blitt kjørt hit, løvet har fått en mer strukturert oppsamling og kompostering, og jorda har havnet der den skal. Sakte men sikkert ble det små flekker som det gikk an å dyrke på. Hvert år ble det utvidet, og hvert år kom det nye planter til. Ville og selvsådde. For eksempel plukket jeg 5 markjorbær for noen år siden. Nå vokser det nok til å lage syltetøy. Kjøkkenhagen er nå utvidet for fjerde gang. En liten flekk ble potetland, også den utvides for hvert år. En gressflekk ble pløyd opp for å dyrke jordbær. I utgangspunktet kanskje bare nok til å nyte en skål bær med fløte på, men også dette har blitt mer enn vi forbruker, og bær ble syltetøy og saft. En annen flekk på eiendommen har blitt gjort om til bærbuskhage, med rips og solbær. Dette var en del av eiendommen jeg egentlig bare hadde avskrevet som fjell og kratt, men som med en tømmerbenk, og en stilig steintrapp, har blitt en favorittdel av tomta.

Så trenger jeg å gå til banken med lua i hånden for å låne penger til å kjøpe meg et småbruk? Nei. Vi klarer oss med det vi kan lage selv. Og jorda er takknemlig slik. Desto mer vi bearbeider den, desto mer gir den, og selv om det ikke ser ut som et typisk småbruk, er det akkurat det det er for meg, og det beste av alt......jeg har laget det selv. Snakk om mestringsfølelse.

Så hva er nytt i år??

På grunn av dyreholdet har mange av de store byggeprosjektene blitt utsatt. Enten til høsten, eller til neste år.Så det som har skjedd her er mye av det samme kan man si. Og det er det som er fint med denne livstilen. Sykluser som gjentar seg, og gir en følelse av kontinuitet. Veden skal hentes inn fra skogen i februar, forspiring av grønnsaker i mars, utplanting i mai, høsting og tørking av høy i juni/juli osv.osv. Akkurat som i fjor, og året før. Og når hesjetråden er full av gress, så kan man sette fokus på andre ting. Noe skal bygges, noe skal repareres, og ideer skal settes ut i livet. Og plutselig er det høst, og tiden er inne for å dra i blåbærskogen for å sanke inn det naturen utenfor eiendommen har å gi. I fjor plukket vi nesten 70 liter bær, og måtte kjøpe en fryser til. Vi tenkte at det var galskap, men å koke saft på nyplukkede bær, er ikke bare sunt, men også supergodt, slik at det fort blir tomt.

Rabarbrasaft med litt rips oppi.....smak av sommer.

Vaktler.

Hønseholdet, med eggesalg går over all forventning. Nå har vi 40 eggleggende høner, og det er på langt nær nok. Forespørselen etter våre egg er så stor at vi ikke klarer å levere nok. Flere høner kommer til etterhvert, så det blir spennede å se hvordan det arter seg. Dog er dette bare på et meget lavt nivå, og vi passer på å ikke utvide for mye med en gang, for det tar tid og arbeid. Dyrene skal ha det bra og få sine behov dekket til enhver tid. Nå er ikke jeg en bonde som har sitt virke og arbeidsdag på gården, så det er viktig at det ikke tar overhånd.

Men når det er sagt, så klarte jeg ikke å la være da jeg kom over ti vaktler for en stund tilbake. Jeg visste ingenting om disse små fuglene, så igjen....en kjempebratt læringskurve. Da var det bare å sette seg inn i stell av disse. I utgangspunktet er det ikke store forskjellen fra høner, men litt annerledes er vaktelhold likevel. Blandt annet trenger de ikke vaglepinner eller rugekasser, fordi de lever på bakken og legger egg overalt. Granbarkvister lent opp mot veggen av buret, slik at de får tilnærmet naturlige gjemmesteder slik det ville vært under en tett gran, setter de mer pris på. Vaktler er jo ansett som en delikatesse både når det gjelder egg og kjøtt. Kommer nok til å selge eggene etterhvert også, men tar samme pris som hønseegg, for de er altså latterlig små. Gode, men små.

Men tilbake til høsting av naturen da. Jeg er tilbøyelig til å dyrke det meste, og har jeg ikke plass, så lager jeg plass. Men det er så fint å utnytte naturen også. Man trenger ikke så, ikke gjødsle eller stelle....bare høste. År etter år. Brennesle for eksempel, har vi høstet og tørket som en ingrediens i urteteen vår. Så fikk jeg nyss om at tørket brennesle er en favoritt blandt høner, og at det øker kvaliteten på eggene. Det som har vært det brennende, og høyst smertefulle ugresset for de som ferdes i kortbukser, ble plutselig en ressurs for menneske og dyr. Detter er selvfølgelig ikke ukjent, historisk sett, men like fullt moro å gjenoppdage. Uthuset er fullt av nek og kvaster med brennesle, blader av rogn, ask, hassel osv. som blir tilleggsfor til hønene til vinteren.

Jeg har nevnt det her før, men sier det gjerne igjen. Mennesket er et rovdyr. Vi forvalter naturen på en måte som like gjerne kan kalles voldtekt. Med dette i tankene høster jeg det jeg trenger, og lar resten være til neste år. Men det visner jo bare bort, var det en som sa. Ja, svarte jeg. Men det blir ikke borte likevel. Naturen er sterk. Sterkere enn oss, og hadde mennesket forsvunnet, hadde det ikke tatt lang tid før skogen hadde tatt tilbake tapt terreng. Likevel er det en skjør balanse, og et skogområde som i all sin tid har vært avhengig av løvfallet på bakken for å opprettholde næringsverdien i jorden, ville blitt forstyrret om det skulle bli borte, bare fordi mennesket rasket opp alt for å samle det i sin egen komposthaug. Litt satt på spissen. Rundt her har det vært brun skogbunn inntil vi tok ned noen trær. Lyset slapp til der det hadde vært skygge, og plutselig spratt det opp hvitveis og annen småvegetasjon. Og det er fint. Det kalles kulturlandskap, slik det har vært gjort i hundrevis av år med å slippe dyr ut på beite. Men sånt tar tid, og når vi skal rovhøste av naturen, klarer den ikke å henge med. Tempoet vårt er naturlig nok høyere, siden vi går inn med motorisert redskap, og endrer noe skogen har brukt flere tiår, eller århundrer på å lage. Så dette går jeg å tenker på når jeg skal ha ved. Den like gjerne kan lagres på rot ute i skogen, som å stå skjulet mitt i flere år.

Junior.

Jeg har alltid vært et hundemenneske, og synes at katter er en egosentisk skapning som kun lever sitt eget liv. Like fullt har det kommet en gårdskatt hit, og jeg har nok måttet revurdere mitt syn på katter. For ikke lenge siden fikk vi oss altså katt, og som forventet....han vil ut i skogen å jage mus, komme inn en liten tur for mat, for så å remje ved døra for å dra ut igjen. Men så var det dette med å sitte med en malende katt i fanget da. Selv et ihuga hundemenneske kan ikke la være å smelte. Og problemene men mus i hønseforet eller høyet.......Borte!!!

Jeg hadde min sønn på besøk for en stund siden, og han sa at salat kjøpt i butikken smakte som grønt papir i forhold til vår hjemmedyrkede. Har du et småbruk? har du en leilighet? eller en liten hybel? Uansett har du plass til en potte, eller krukke, eller kasse. der kan du sette hva det skulle være av urter eller grønnsaker. Det smaker godt, men følelsen av å gå ut på verandaen og plukke et salatblad for å legge under salamien på brødskiva.....priceless.

Plukksalat på verandaen.

 



I år har vi forsøkt med dyrking av lin. Jeg baker brød nesten hver dag, og har alltid linfrø i brødet. Det som blir spennende, er om vi får plantene slik at vi kan lage tekstil av stilkene. Dette er det ikke mange som driver med her til lands lengre, så det blir spennede å se hva det blir til. Fortsettelse følger, som det heter.


Siling av jordbærsaft.

Erter. Nok en liten krok i hagen som ville vært dominert av ugress.



Råsaft av jordbær. Kun tilsatt sukker, og har valgt å ha den på plastplasker som legges i fryseren.

 



Alt skal selvfølgekig ikke spises. Øyet skal også behages.......







 











 

Holde høner selv.

SONY DSC

Det er alltid trivelig å få tilbakemeldinger på at det man driver med har verdi, eller ser moro og trivelig ut. Jeg har blitt veldig glad i kylling- og hønsehold, noe som har smittet over på andre. Derfor...på forespørsel, kommer en liten innføring i hvordan man starter opp med høner. Nå skal det sies at vi ikke har hatt høner her i så mange år, og vi lærer hele tiden, men det er heller ikke rakettforskning det dreier seg om heller. I likhet med dyrking, kompost, og ellers alt annet vi driver med, er læringskurven så bratt at jeg tidvis får høydeskrekk.

Høner er høner?

Ja og nei. De legger egg,og kan slaktes alle sammen, men det store raseforskjeller. Å gå inn på alle raser her blir for omfattende, så internettsøk er nok best for å fordype seg i raser og valg. Vil man bare ha egg, spiller det nesten ingen rolle hva slags rase man velger. Egg legger de som sagt alle, men for oss som vil ha mange kyllinger hver vår, er rugeegenskaper viktig. Vi har Sussex, en stor og tykk høne, med mye fjær, som passer godt til det norske klimaet. I tillegg fikk vi i begynnelsen tre kyllinger av rasen Islandsk landhøne. Disse er gode rugere, og alle våre kyllinger som har blitt ruget frem naturlig, har ligget under disse tre damene. Vi har også egg fra Dverg kochin i rugemaskinen nå. Dette er mindre høner, og følgelig er eggene også små. Om de er for små til å selge, gjenstår å se, men disse er også gode rugere som gjerne ligger på andres egg, og adopterer andre kyllinger.

Så starter vi.

I forkant før kyllingene kommer i hus, er det par ting man må ha. For det første, en kasse de kan bo i. Samme hva, bare den har høye kanter slik at smårollingene ikke forviller seg rundt på farlige steder. Det tar heller ikke lang tid før de finner ut hva vingene er til, og det har overrasket oss flere ganger hvor kjapt en nyklekket kylling plutselig sitter på kassekanten, for så å falle ned på gulvet.

I bunnen av kassa har vi pleid å ofre et gammelt håndkle med kjøkkenpapir oppå den første tiden, før vi går over til flis. Små kyllinger skiter ganske mye, og flis er lett å spa ut og kaste i blomsterbedet eller ut på plenen. Er forøvrig super gjødsel også.

En varmekilde er livsviktig.De første døgnene skal kyllingene ha ca. 37 grader rundt seg. En varmelampe er lurt å kjøpe inn først som sist. I kombinasjon med et termometer i kyllingkassa, får du god kontroll på temperaturen. Senere, nå hønene flytter ut, og inn i sitt hønsehus, må du likevel ha en varmelampe til vintermånedene.

Videre må du ha kyllingfor. Dette får du kjøpt på f.eks. Felleskjøpet, og det inneholder viktige næringsstoffer, som gjør at kyllingene vokser i rett tempo. Dette er pelletfor som egentlig er litt for stort for nyklekkede kyllinger, men å knuse det opp har fungert godt her i alle fall. Plommen i egget er en "matpakke" kyllingene lever på et par dager etter klekkingen, så om de ikke spiser det første døgnet, er ingen grunn til å få hetta. Kokt og nedkjølt eggeplomme, som blir smuldret opp, er også ypperlig å blande med foret den første tiden. Når det gjelder forskåler, kan du bruke hva som helst, men kyllinger skiter der de står, og da gjerne i matskåla. I tillegg bør vannskål være slik at småtassene ikke kan falle oppi. De kan faktisk drukne i en vanlig skål.. Vi har kjøpt en drikkeautomat beregnet på undulater, med forholdsvis liten drikkeåpning, men som sagt, du kan bruke hva som helst. Når de blir eldre spiser de hva som helst. Får de gå ute, vil de plukke i insekter og alt som er grønt. Du vi også se hvor mye mindre mat som blir kastet fra eget kjøkken. Brødskalker og grønnsaksrester går ned på høykant. Fra husholdningen tar de det meste, kanskje med unntak av kjøtt. Vær også litt forsiktig med sterkt krydrede rester.

Når de begynner å legge egg må du kjøpe skjellsand. Dette får du også på Felleskjøpet, eller steder som driver med fjærkre. Hønseforet inneholder en god del kalsium, men en høne tærer hardt på kalklageret i kroppen hver gang hun legger et egg, så tilskudd av skjellsand er viktig.

SONY DSC

Nyankomne kyllinger i pappkasse.


Begrepet "høneblund" er ikke så presist som en kyllingblund. De kan bruke opp til tolv timer på å jobbe seg ut av egget, og etter en slik strabasiøs start, er de helt utslitt. I begynnelsen sover de masse. Her har vi brukt lokk fra syltetøyglass som skåler, og øverst skimtes et termometer. Over denne kassen henger en varmelampe i en høyde som gir ca 37 grader.
SONY DSC
Nok en kyllingblund. Denne gang i hånda ute etter en fem minutters oppdagelsesferd i gresset, som tar på alt av krefter.


Vi kjøpte et stort marsvinbur på loppemarked for 20 kroner. Helt ypperlig som en barnehage inne i stua, inntil de er store nok til å flytte ut i hønsegården. Hvis du har høner fra før, vet du det helt sikkert, men for ordens skyld nevner jeg det: Høns er brutalt grusomme mot sine egne. Også kyllinger. De danner klikker og tillater på ingen måte nykommere. Dette kan løses veldig enkelt ved å la dem bli kjent med hverandre på avstand. For eksempel gjennom netting. Vi har delt inn hønsegården i flere "avdelinger" med vegger av hønsenetting, og porter slik at vi kan gå gjennom. Når flokken blir vant til lydene og luktene fra kyllingene kan vi åpne dørene mellom avdelingene, og til slutt har vi en stor flokk. Big happy family med andre ord.

SONY DSC

Så er tiden kommet for å bo ute. Her har det kommet kyllinger på alle årets tider, men det er mest ideelt at det er vår eller forsommer når de har vokst ut av buret sitt.

Den første tiden, trinn for trinn.....

1-3 dager: De er gjerne helt utslitt og sover mye. De kan sovne stående, eller de flater ut i stilling slik at de nesten ser døde ut. De har hårlignende dun, og eggtannen på nebbet vil etterhvert falle av. Dete er en liten pigg som de hakker seg ut med.

3-7 dager: Omsider begynner de å spise, og bekymringen for at de vil sulte i hjel svinner. De er mer våkne, og viser interesse for hverandre, og de store hendene som kommer ned i kassa for å bytte vann eller fylle på mat er ikke så skumle lenger.

7-14 dager: Det begynner å komme fjær, først på vingene, senere på resten av kroppen, og fargen blir mer markerte.

2-3 uker: Det er nå høyden på kassen kommer inn i bildet. De begynner å vise interesse for verden utenfor kassa, og vingene har blitt sterke nok til å hjelpe et hopp opp på kanten. Spekteret av lyder er mer utviklet, og de kvitrer mye. Har du dem inne, får du testen din toleranse for ustanselig lyd. Hanene vil nå vise seg som mer markante, og de leker, og jager hverandre rundt i kassa.

3-8 uker: De er ikke kjønnsmodne enda, men det blir mer tydelig hvem som er haner. Kammen blir kraftigere, og de er mer frempå, og gjerne litt mer rampete enn hønene. Nå kan de flytte ut i hønsehus, men bør skjermes fra de voksne inntil de har fått blitt kjent og bestemt rang. Høns er som sagt brutale mot hverandre. Det ender nødvendigvis ikke med død, men de kan skade hverandre ganske hardt, om de ikke får en tilvenningsperiode.

2-3 mnd: Nå er de tydelig høner og haner. De parrer gjerne, selv om de ikke er helt kjønnsmodne. De danner også gjenger, og finner dem de henger sammen med. Dette er helt udramatisk til sammenligning til gjenger i menneskeverdenen. De barker ikke sammen, men har bare foretrukne "gjengmedlemmer". De er nå veldig sosiale, og hvis du er den som kommer med mais og brødsmuler, kommer de løpende når de hører stemmen din. De er opptatt av lyd for å bestemme rang, så det er ikke ansett som eksentrisk å prate med hønene sine. Tvert i mot.

4-6 mnd: Siste del av ungdommen, og nå er de snart ikke kyllinger lenger. Tiden er inne for å begynne å se etter egg. De første eggene er veldig små, men de blir større etterhvert. Hanene leker mye sammen. Tidvis kan det se brutalt ut. Vi har to haner som barket sammen i noe vi trodde var lek, men viste seg å være kamp om å være sjefen i flokken. Det ble faktisk blod, men om natten sover de ved siden av hverandre på vaglepinnen. De er veldig bevisst på sin flokk, og stort sett ordner de opp seg i mellom. Uro i en flokk av bare høner kan som oftest rettes opp i å skaffe en hane. Vår hane heter Far, for han sørger for ro og orden, og passer på damene sine.

SONY DSC

Rugekasse er ikke det første du trenger å tenke på. Ikke før etter 4-6 mnd. begynner de å legge egg, men vaglepinner derimot.....Allerede fra 4 ukers alder, ønsker de å komme opp fra bakken. Vaglepinnene satt i begynnelsen lavt, ca 20 cm. over bakken. Senere ca. en meter opp. Jeg satte opp 2"2" ( 48x48 mm) som jeg rundet litt på oversiden der de skal sitte. Bare å spikke av litt av kantene for å myke dem opp litt. Dette er ikke nødvendig. Høner sliter veldig på sine omgivelser. De hakker, sparker, skraper og driter ned alt. Det er lett å falle i fella om å gjøre det hyggelig i hønsehuset etter menneskestandard. Hønene kunne ikke brydd seg mindre om det er sponplater eller blomstertapet. Så hvis du vil pimpe opp hønsehuset med flott innredning, må du ikke bli skuffet hvis tuppene har revet og hakket det ned. Et hønsehus er som et fjøs å regne. Det må være praktisk. Det skal være lett å komme til for rengjøring og bytte av vann og for. Har du en iboende trang til å pynte opp, gjør det hjemme i stua.
SONY DSC
Freidige ungdommer med et våkent blikk på omgivelsene.

Høner raserer sine omgivelser. Detter bildet er fra den utvidede hønsegården bygget i fjor sommer. Et grøntområde hvor bregner, siv og ugress vokste vilt. Etter to måneder, var alt spist opp, og den sterke avføringen deres hadde svidd av alt som var grønt. Vår hønsegård er som tidligere nevnt oppdelt i seksjoner med porter i mellom, slik at vi kan stenge dem ute fra en seksjon for en stund, for å la vegetasjonen få en sjans til å komme opp igjen, for den havner i hønemagene. Hønsemøkk er helt super gjødsel, men den er sterk, og bør ligge et år i komposthaugen før den havner ut i hagen.

Hvis du nå har kommet så langt at det er kyllinger på vei inn i livet, eller om det bare er på planleggingsstadiet, så vil du ikke angre. Høner klarer seg fint alene en uke, så fremt det har tilgang på mat, vann og inne- og uteområder. De gir de deiligeste egg, og hvis du vil slakte, får du deilig kjøtt helt uten gufne greier i seg. Høner blir lett tamme hvis du bruker litt tid på å være sammen med dem.

Vi selger både kyllinger, unghøns og rugeegg. Ta kontakt i kommentarfeltet.

Takk for nå.

SONY DSC



 

 

Dvergkochin og vårens forventning.....

Jeg er ganske impulsiv, bare jeg får tenkt meg om litt. Så i et ledig øyeblikk på jobben i dag, klikket jeg meg innom Finn.no og fant en som solgte rugeegg fra Dvergkochin høns. Dette er veldig trivelige høner, som ruger villig. Lett gjenkjennelig på sine fjærkledde føtter. I utgangspunktet skulle jeg bare ruge frem kyllinger fra egne høner, men som sagt.....i et svakt øyeblikk, og lekende moro over en ny rase på bruket. Denne gangen så vil jeg holde dem raserene, så det blir å dele opp hønsegården. Den er heldigvis stor nok til det, men selvfølgelig må den andre delen av gården, men der er det ikke hus, få et,  så da ble det å bygge et hønsehus til. Uffda....så fælt for en med nok av matrialer, og lysten til stadig å bygge et eller annet.

Eggesalget går strykende, og jeg klarer ikke å levere nok egg til mine kunder. Løsning: flere høner, større gård osv. for det virkelig moro. Det å se at noe man skaper, blir oppskattet av andre, og at mine investeringer og arbeidsinnsats kommer tilbake i kroner og øre, er innspirerende. Må jo innrømme at jeg ikke blir rik på dette, og det er nok mer ideologisk, enn en buisness, men moro likevel.

Våren er i aller høyeste grad kommet hit på bruket. Snøen lå tykk, men smeltet på tre dager, tulipanløker tittet plutselig opp, og urtene likeså. Før jeg visste ordet av det, så var tiden inne til å rydde snøskuffa vekk, og finne frem rake og spade. Med rugeegg og forspring av tomater, urter, løk og diverse annet, er vi inne i en deilig tid hvor venting, det som vanligvis er kjedelig og ulidelig, plutselig blir en fin tid. Jeg går daglig og titter i pottene, for å se om det ikke har kommet opp en liten spire. Om 21 dager, kommer det kyllinger, og innen den tid er nok tomatene og det andre begynt å spire. Det kiler i kropp og sjel, og gleden av nytt liv, matnyttige planter for mage og øye gjør livet en liten smule deiligere.SONY DSC

Men våren er også en tid for undring. Det er så store forandringer på forholdsvis kort tid. Bakken er dekket av brunt løv og barnåler. Telen har laget naturlige fartsdumper, og snøsmelting gjør veien om til en bekk, og bakken er nesten som en myr. Men plutselig, så forandrer alt seg. Bakken tørker opp, og det er ikke lett å bli klok på hvor alt vannet har tatt veien. Så kommer de første markblomstene. her er det gjerne Hvitveis. Med ett er bakken hvit igjen, og sommerfugler, og andre innsekter begynner å summe og sverme.

SONY DSC

Og for en hobbygartner... for en tid!!! Forspiring inne med masse forventning, og så ventetiden på at temperaturen ute skal bli høy nok, når plantene er klare. Det som var brunt og dødt, blir igjen grønt eller fargerikt. Frukt og grønnsaker skal fra kjøkkenhage, opp i gryta eller salaten, sommerdagen og måltider blir tilbragt ute. Det grilles, og selv om vedfyring hører vinteren til, så er det ingenting som å samles rundt bålplassen med gitar, pølser og øl.

Men tilbake til kyllingene......

Hvert år får jeg skikkelig mammasjuke når jeg venter på kyllingene. Har jeg snudd eggene? er det riktig temperatur? bekymre, bekymre...og så kommer den første knakkingen fra eggene. Det dukker opp en liten sprekk, og det tar uendelig lang tid før jeg ser et hull. Har så lyst å hjelpe, men kan ikke. Jeg må være like steinhard som naturen. Klarer ikke kyllingen å komme seg ut for egen maskin, har den ikke livets rett. De vil simpelthen ikke overleve. Men så da.....en våt og totalt utslitt liten stakkar ligger i rugemaskinen, eller under hønemor. Den ser mer død enn levende ut, og etter bare noen timer er den oppe og går. Etter en dag spiser og drikker den selv. Det har blitt født ganske mange kyllinger her, noen har dødd, noen har jeg måttet avlive, men de fleste har blitt flotte høner og haner, og jeg lar meg aldri slutte å fascinere av dette lille livet som kjemper seg frem og ut.


Nyklekket, en uke gammel.......

....og til slutt som voksen ute i hønsegården.


Det blir store endringer på eiendommen denne sommeren. Både bygg og plantemessig. Skal lage noen nye før-og etterbilder.

Følg med, og legg gjerne inn kommentar. Moro å høre fra dere.

God vår til alle sammen.

SONY DSC

SONY DSC

SONY DSC









 



 

Økologiske egg og frittgående høner




Når livet går i et moderat tempo, som behager både den late, og den arbeidssomme, er det ikke alltid like lett å se hvordan ting skrider frem. Det er ikke fullt to år siden det ble bestemt å ha høner her. Ventetiden fra de små kyllinger kom i hus, til det ble egg, var lang. Men så en dag da......to små egg i hønsehuset, og dermed var vi igang. På et tidspunkt ble det så mye egg her at det oppstod et logistikkproblem i kjøleskapet, og egg ble gitt bort til alle kjente, og det ble saumfart etter eggeretter. Da slakting av haner var i gang, så jeg meg nødt til å slakte noen gode rugehøner også. Rett og slett fordi vi nærmest svømte i egg. Nå har situasjonen stabilisert seg fordi vi har færre høns om vinteren. Flokken er nede i 15 nå, og 50-60 om sommeren. Dette fordi hønsehuset ikke ble bygget for så mange, men om sommeren er de ute hele døgnet, men det viktigeste.....jeg har begynt å selge eggene. Og de går unna som bare det. Der jeg før tenkte: 40 egg til i dag. Hvordan skal jeg bli kvitt dem da?? har blitt til...åhh...bare 40 egg til!! Med andre ord, jeg har fått en kundekrets. Moro for meg, og fint for dem som tenker på dyrevelferd i sitt matinnkjøp.

Jeg har valgt å reklamere for mine egg som økologiske, fra frittgående høner, men hva betyr egentlig det for den som kjøper eggene?

For å ta økologisk først. I sin aller enkleste form, betyr det at foret de får ikke er sprøytet, eller tilsatt kunstige tilsetninger. Det har ingenting med dyrevelferd å gjøre. Riktignok er Norge et land der bønder har stor respekt for begrepet økologi. Velger man å fore sine høner økologisk, betyr det som regel at hønene har det bra, får gå ute, og lete etter frø, insekter og spise det de finner i tillegg til det bonden gir dem. med andre ord, glade høner som legger gode egg.

Alle kan ha høner. Ikke koster det særlig mye. I alle fall ikke over sikt. En liten innvestering i starten, og deretter, deilige egg til frokosten hver dag.Høner spiser alt, og mye av vårt kjøkkenavfall er ypperlig hønsemat.

 

Men så var det begrepet frittgående da?

De nye reglene av 2012 for burhøns sier at de skal ha 675 kvadratcentimeter å bevege seg på. Dette tilsvarer et areal på litt over et a4 ark. For frittgående høner er kravet 9 høner pr. kvadratmeter. Dette betyr egentlig at de står skulder ved skulder, og har bare såvidt plass til å flakse med vingene.

Frittgående høner går riktignok fritt, i motsetning til å sitte i hver sin verpekasse uten bevegelsesfrihet i det hele tatt. Sannheten er at frittgående ikke er særlig mye bedre. De går fritt, men i store haller, fyllt til randen av kyllinger, og har minimal plass å bevege seg på.  Et liv i trengsel og et støynivå som ikke kan sammenlignes med noe. Under slike forhold blir fuglene stresset og hakker på hverandre, ofte med alvorlige skader elle død som følge. Hvor lenge en død kylling kan ligge i en hall med 20-30 000 andre, skal jeg ikke uttale meg om, men det er inge tvil om at dette er dyr som holdes for egg eller kjøtt, helt uten hensyn til annet, enn en automatisert industri som setter profiitt før dyrevelferd. I Norge er rundt 3,5 millioner høns som produserer ca. 60.000 tonn egg i året. Etter 60-70 uker, når høna ikke verper like mye, blir hun drept, og kastet. Naturlig lever en høne ca. 10 år. For å redusere hakking, og muligheten for at kyllingene og hønene faktiskt dreper hverandre, har altfor mange løst dette med å senke belysningen, slik at stressnivået synker, og til en viss, men dog spekulativ grad, fungerer dette, men fuglene blir da frarøvet noe som er livsviktig for dem. Høner som legger såkalte solegg, har aldri sett solen. De lever pakket inn i en dunkelhet for å levere egg til oss, og så bli gasset og destruert, når de ikker er produktive nok. Skal vel vokte meg litt for å sammenligne med konsentrasjonsleirene, selv om jeg har lyst. Dette er ikke ondskap, kun kapital og marked.

Jeg nevnte at norske bønder er gode på dette med økologi, og jeg vil i aller høyeste grad ikke rakke ned på noen som jeg virkelig respekterer. Men....det er trist hver gang jeg får høre at disse tilstandene også forekommer i Norge. I utgangspunktet er det leit for dyra, det er leit for bøndene som kunne ha drevet sitt bruk på en helt annen måte og likevel tjent penger, men til syvende og sist er det leit for forbrukerne, som blir grundig lurt til å ha god samvittighet når det betaler høyere priser for en vare det tror er dyrevenlig. Men det er så enkelt da....å bare raske med seg en pakke egg når man har det travelt i butikken på vei hjen fra jobb. Det er lett å se på prisen, men er man bevisst, ja da betaler man litt ekstra for det man tror er en god vare som støtter dyrevelferd. Og slik er det vel, for det er det som står på pakka. Økologiske egg fra frittgående høner.  Ja til en viss grad har de rett, fordi de holder seg akkurat innenfor bestemmelser som er lagt for fjærkre, og eggproduksjon, men akkurat innenfor er ikke nødvendigvis optimalt.

Så hva gjør vi nå da?

Har du en hage, og litt tid. Kjøp 3-4 kyllinger. Gå på nettet og finn noen fine bilder av hønsehus og hønsegård, og bygg!!! De er herlige, tillitsfulle skapninger som blir lett håndtamme. Har du barn i huset er det en ypperlig anledning til å vise litt om hvor maten egentlig kommer fra. Særlig hvis du har det i deg å slakte. Bedre kjøtt får du ikke. Garantert!!! Men hvis det ikke er et alternativ.....finn ut hvor det er folk som driver skikkelig med høns og egg. Ta det som en tur, hvis det er litt å kjøre, og kjøp ett, eller to brett om gangen. Egg holder seg månedsvis i kjøleskapet. Og er du i tvil.... legg egget i vann. Synker det er det fint. Flyter det er det gass i egget, som sannsynligvis gir deg gass også, men du dør ikke av det - Bare de som er i samme rom.

Hønene på Øyerbu

Våre Høner går i innhegning. Skal jeg være skikkelig flisespikker, er det ikke frittgående, men på grunn av hauk, og da hønsehauk, som det veldig mye av rundt her, må jeg verne om tuppene mine. Ca 50 kvm. har de å boltre seg på, med litt fjell, trær, fortrau og vaglepinner. Tror hønseflokken blir utvidet til sommeren, så da blir hønsegården enda større. Jeg har plass til det, men hvis du har lyst til å holde høns, men tror du ikke har plass, så fortvil ikke. De er på ingen måte noen sprintere som bruker store arealer, men de må ha plass til å gå litt rundt, strekke på vingene, og sist men ikke minst...vaglepinner. De liker å sitte litt over bakken, og gir du dem litt å bryne seg på og hakke i, så får du de deiligste egg ( eller kjøtt ) tilbake.

SONY DSC

Butikker gir bort matvarer som ikke kan selges. Dette blir ikke helt økologisk, fordi sannsynligvis er denne vannmelonen sprøytet, men du verden så deilig den er på en varm sommerdag.



Jeg er så frittgående, at ingen ser meg her bak bregnene.

SONY DSC
Her koser damene seg med druer og cherrytomater, og igjen, ikke helt økologisk, men for en fest de har.SONY DSC

Melon som hadd fått noen bulker i skallet, og følgelig ikke kunne selges. Smakte på den selv før jeg ga resten til hønene. Meget god melon......

SONY DSC

Svært sjelden er det noe som smelter mer enn dyreunger, og kyllinger er intet untak. Her er en liten tass av rasen Sussex, som er en fin rase her til lands. Tykk og god, med masse kjøtt på, og en trygg og rolig rase, med typiske gule påskekyllinger. Tillitsfulle og håndtamme så fort du har en brødskalk i hånda.

Tenk natur, tenk dyrevelferd, og tenk bort det du egentlig ikke trenger. Da får du, jeg og tassen på bildet over her en super dag.

Takk for nå. Snart skjer det store ting på bruk og i hage.......
 

Dyrking av chili


Jeg kan si det først som sist.....Jeg elsker sterk mat. Da vi skulle bestemme oss for hva drivhuset skulle fylles med, var Chili en selvfølge. Her har vi valgt å dyrke mange planter av forskjellige sorter, men hvis du ikke er tilhenger av brennende gane, kan det holde med en, eller to planter.

Jeg har tidligere skrevet at jeg ble fortalt, at dette kunne jeg bare glemme. Disse sydlandske, varmeelskende plantene får du ikke til her oppe i kalde nord. Neivel...svarte jeg, og plantet 50 frø. Så godt som alle ble store og flotte, med masse frukter. Ha ha og lang nese til skeptikerene, tenkte jeg. Året etter var det på tide med en ny runde, denne gangen betydelig utvidet, både i antall, og sorter. Skuffelsen var stor, da jeg innså at dette kom til å gå rett i dass. Plantene ble svake, med tydelige sykdomstegn, og fruktene var nesten totalt fraværende.

Jeg måtte da bare innse at det første sommeren var varm, og alle forholdene var perfekte, mens fjorårets sommer hadde meget vekslende temperatur, og jevnt over var for kald for Chiliene.

Men....Det som intet våger osv......

Noen av plantene var fine. De hadde bare ikke fått tiden på seg, før høsten kom, og en kjølig sommer ble til en enda kjøligere høst. Plantene ble gravd opp fra drivhuset, satt i potter og flyttet inn. Nå er det Februar, og vi har et ti-talls store, sterke planter som skal ut når tiden er inne. Tilleggsvarme i drivhuset er dog en viktighet, og en varmeovn som tåler å stå ute, er kjøpt inn.

SONY DSC

Ikke alle plantene overvintret, og igjen måtte jeg innse at min kunnskap ikke strakk til. Etter et dykk i min stabel med hagebøker kunne berolige meg med at jeg ikke hadde gjort noe galt. Det var sorten.....

Capsicum annuum er den mest almindelige arten av chili med sorter som Jalapeno, Cayenne, Ancho/Poblano og Anaheim.

Capsicum annum betyder 1-årig, hvilket er en misvisende betegnelse, når det gjelder chili. Chiliplanter kan være både 1-årige, 2-årige og flerårige, og dette er avhenging av hvor de vokser, og hvordan det overvintrer. Noen skal klippes helt tilbake, noen skal bare gå for lut og kaldt vann, og klippes ned på våren før vekstsesongen. Så langt, så vel......

Men de henger med hodet.......

Som med alle planter, synes det fort hvis noe er galt, og chilien er ikke noe unntak. Sommerens drivhus, var preget av for lav temperatur, men det er også andre faktorer for å få dem til å trives. For høy dagtemperatur, og da fra 30-35 grader, er ikke bra. Dette gjelder også tomater, og andre innbyggere i drivhuset. Lufteluke, og døra åpen er en grei og enkel løsning. Da slipper du også inn innsekter som hjelper til med bestøvning. Når det gjelder Chili, er ikke dette en nødvendighet, fordi den er selvbestøvende. Blomsten inneholder både hann- og hunndeler. Men natta da? Kryper temperaturen ned mot 16-18 grader, må det settes inn tilleggsvarme. Kombinasjonen varmt om dagen/kaldt om natten, er oppskriften på liten frukthøst.



Chili er meget utsatt for bladlus. Akkurat hvorfor, vet jeg ikke, men bladlusa suger saft fra planten, og ser ut til å like Chili særdeles godt. Heller ikke her har vi sluppet unna disse småtassene. Pussig nok ble det ikke et problem før vi flyttet plantene inn for vinteren, men jeg leste et sted at bladlus bare angriper svake planter. Her har jo plantene blitt flyttet fra bakken, og inn i potter, hvor de nok har det litt trangt om benplassen. Plantene ser sterke ut, men selv i en 10 liters potte, ble det trangt til røttene. Vi lar det stå til. Snart skal de ut i jorda igjen. Lusa bekjemper jeg med grønnsåpevann fra dusjeflaske. Er det bare et lett angrep, kan den holde med å spyle dem vekk under dusjen, men husk da på at disse skapningene er laget for å holde seg fast under et regnskyll, så effekten er liten. Bedre er det hvis man dusjer med varmt vann. Det er ikke lusa laget for. Vannet skal heller ikke være kokende selvfølgelig, men såpass at det virkelig kjennes når du holder hånda under.

Som sagt er ikke bladlusa skapt for å tåle varmt vann, og det er ikke planten heller, så dette må gjøres med varsomhet. Jeg tror riktignok at et alvorlig bladlusangrep gjør større skade på planten, enn en varm dusj, men igjen...vær varsom.

SONY DSC

Det finnes mange sykdommer og sykdomsforløp på planter. Ved å bruke riktig jord, tilfører du vanligvis riktig mengde næringsstoffer, men det man ofte glemmer, og særlig på varme sommerdager med hyppig vanning, er at næringsstoffene skylles vekk. Chili klarer seg med lite næring, og problemene kommer ofte med overgjødning. Dog så er en tommelfingerregel, at lyse, og svakelig blader tyder på næringsfattige forhold, og da snakker vi om nitrogen, magnesium, kalium og kalsium. Bladene vil gulne, men på forskjellige måter, alt ettersom hva planten mangler. Overskudd av en type næring, kan fortrenge en annen, slik at overgjødning kan få samme symptomer som undergjødning men igjen, med en allroundjord, trenger man ikke å tenke nevneverdig på det. Kan også komme tilbake til mer spesifikke symptomer hvis det er interesse.

Det er derimot lett å vanne feil. For mye er like ille som for lite. Chili har små "flimmerhår" på røttene som opptar vann og næring. Står planten i potte, og blir stående i vann, vil disse hårene råtne, og planten tar ikke til seg næring. Ute i bedet eller drivhuset, kan overvanning føre til at næringsstoffene skylles vekk, slik at røttene ikke får tak i dem, med samme resultat. Planten mistriver og begynner å furte og blomstene uteblir. For de som er litt nerdete på området (meg selv inkludert) kan jeg kjapt ta med at gule blader kalles Klorose og betegner manglende klorofylldannelse, og kloroplaster, altså de cellene fotosyntesen foregår i, blir gule og evner ikke å utnytte sollyset til fotosyntese. Nekrose er grønne blader som visner og faller av, men samme hva det heter.....planten har det ikke godt.

Lys er viktig både for mennesker, dyr, og ikke minst planter. Er det for dårlig lys, vil plantene strekke seg oppover i den tro at det er noe som skygger. Resultatet er lange tynne stilker som til slutt ikke vil klare å bære sin egen vekt. Jeg har selv hatt slike planter, som lagde en deilig klase med frukter, bare for å knekke, når byrden ikke sto i samsvar med bæreevnen. Heldigvis er chili brukbart i alle vekststadier, og jeg reddet fruktene (jalapenos i dette tilfellet) og la dem på lake. Planten derimot, stod ikke til å redde.

SONY DSC

Nå skal jeg ikke svartmale, for chili er en nøysom, og artig plante som ikke krever for mye. Kun varme, lys og riktig vann/næring. Og når høsten er her, og disse delige røde hissigproppene er klare for innhøstning, så kommer moroa. Som sagt, lake er en fin konservering, og de tåler godt et år i kjøleskapet. Synes kanskje den ble bedre etter lang modning i lake. Her finnes mange oppskrifter og løsninger. Jeg har brukt: 2 dl. vann, 2 dl eddik, 2 ss sukker, 1 ss salt til passe mengde chili, og når jeg sier passe mengde, mener jeg at skivet chili ligger tett i glasset og er dekket av væsken. Kan også smaksettes med hvitløk og pepper. Her er det kun fantasien som stopper.

Første året kom det så mye chili at vi valgte å tørke, og knuse til pulver.

SONY DSC

De kan henge i sola, men det tar laaaang tid, og jeg synes de mister noe av piffen. Har hørt at det går an å tørke i microbølgeovn. Dette har jeg ikke prøvd og aner hvordan fungerer, men et par timer på rist i ovnen på svak varme. Maks. 50 grader, har fungert fint her. Hadde et stor glass med deilig sterk chilikrydder, som har smakssatt nesten all mat. Glasset er nå tomt, og jeg ser med lengsel på plantene og frøene til denne sommerens chili.

Hvis du derimot mener at grillkrydder fra butikker er mer enn nok, så er chili en vakker plante som også trives godt i potte i vinduskarmen, og behager øyet til en nordmann like mye som den behager magen til en Mexikaner.



Hva er vel bedre enn å sitte i sitt eget drivhus og bostavlig talt se fruktene av eget arbeid..........
SONY DSC



 

 

 

 

18.01.2016


Så er vinteren kommet, og kjøkkenhage, åker og alt som blomstrer, ligger under et teppe av snø. Igjen så er (nesten)alle prosjekter i mål, og det jeg ikke rakk, eller gadd i sommer, er snødd ned. Men det kommer en ny vår, med ferdigstilling og nye ting som står i kø. I skrivende stund skulle jeg ønske jeg kunne si at jeg sitter og legger et puslespill eller noen annet for å få vinteren til å gå, men vannet er frosset igjen. Denne gangen er dog feilen funnet, og den befinner seg rett under huset. Jeg la varmekabel i vannrøret fordi det ikke ligger frostfritt, og jeg var skeptisk til at dette ikke kom til å holde. Det jeg i midlertid hadde oversett var at fra reduksjonsventilen og inn i huset er det 40 cm. uten varmekabel. Der fryser det. Så i stedet for å feilsøke 150 meter med vannledning, er problemet redusert til 40 cm. som jeg kan bygge inn og isolere. Enklere kan det ikke bli.

SONY DSC
Men uansett hvordan man løser å bo slik, kaldt er det, og jeg havner tilbake til vedproduksjon. Nå er det jo tiden for det. Til tross for stedvis dyp snø, er dette den beste tiden å hugge trær. Har nok nevnt det før, men for nye lesere.....Trærne går i hvilemodus på denne tiden, og vannet i veden går ned i røttene, slik at stammen nesten ikke har vann i seg i det hele tatt. Den blir lettere å håndtere rent vektmessig, og tørker fortere når den blir kappet og kløyvd.



Men så da, når trærne er felt, og bearbeidet til ved. Jo da er det greiner og kvister. For meg er dette en ressurs, Fordi flisa jeg lager av det, blir brukt om igjen. Både i dass, i hønsehuset og som generell landfyll her og der. Men.....så blir det mye, det gjør det alltid av store trær, så denne vinteren ble det liggende store hauger av greiner. Dårlig samvittighet for meg, meg godt nytt for rådyra, som utnytter skuddene fra toppen av trærne som, inntil nå har vært utenfor rekkevidde.





Det å ha dyreliv sånn rett innpå gjerdet, trenger jeg vel egentlig ikke å beskrive den varmer verdien av, men det å se at min latskap av å ikke rydde opp grein og kvist etter meg, skulle komme andre til gode, det.... var fint, og til neste år lar jeg toppskuddene på trærne ligge, helt til vinteren er over, og rådyrene finner annen mat.




Jeg har meldt meg ut av Facebook, og noen kommentarer var nærmest som om jeg hadde lagt av meg en heroinavhengighet. Andre synes jeg bare er dum, og ikke henger med, men jeg var på sosiale medier.....og fant ut at det var bedre å sette opp et gjerde, enn å skrive om det på nettet. Det er slik ting blir gjort. Drømmer er fint å ha, og tro meg...jeg har hatt mange drømmer som aldri ble noe av, men de var fine der og da. Drømmer er ikke til å kimse av, men igjen...de er morsomme å sette ut i livet.

Nå begynner ting å gå rundt, og lever sitt eget liv. Høner, egg, kyllinger, kjøkkenhage og alt som vokser, kommer igjen, enten av seg selv, eller ved frø som jeg samler fra år til år. Egg har nå kommet i såpass mengder at jeg kan selge. Kjøttet er som nevnt tidligere, helt fantastisk og kan ikke sammenlignes med kjøpt kjøtt. Alt kommer fra egen jord, men også til en pris. Det innebærer egeninnsats, og jobb. Jeg baker mine brød, hugger min ved, og steller med dyr og hage, og det gir meg.....Ja hva da?  Noe jeg ikke får i butikken. Gode råvarer, og absolutt en forhøyet livskvalitet.

Når ble du så klok, sa min ekskone. Jo, svarte jeg. Den dagen jeg fant ut hva som ga mitt liv mening. Har man gjort det, så er man kommet langt. Som det har blitt sagt i en film...Det er ingen skam å glede seg over et enkelt liv. Min tese er at livet ikke blir vanskeligere enn man gjør det til selv. Poenget er bare å ta et valg, og deretter stå for det. For min del betyr det å leve slik du kan lese om i denne bloggen, med dyr, med natur, med å høste det jeg trenger, og ikke mer enn det, slik at resten kan vokse, eller kompostere, eller utvikle seg til neste år, hvor jeg trenger det.

Naturen og mennesket har et underlig, og skjørt samliv. Vi utnytter ressurene til det er på grensen til voldtekt, og hyler i mesklighetens navn når moder jord rasler litt med sablene. En tsunami, tørke, flodbølge eller jordskjelv gjør mye med oss mennesker, fordi de ofte treffer steder der det lever mange mennesker, og ja..... det er tragisk. Ingen tvil om det. Men hva gjør vi tilbake? Vi rister av oss støvet og fortsetter vårt forbruk. Vi kan kaste matavfall i grønn pose, men flyr like mye til syden for det. Å putte penger i i klimakvoter har ingen effekt på miljøet. Det bare gir oss tilsynelatende, god samvittighet.

Selv mener jeg at mitt lille liv, ikke har noen globale miljøvennlige konsekvenser, men, jeg er fornøyd. Jeg har det bra og utslippene mine er minimale. Jeg ressirkulerer alt av mitt avfall, og komposterer. Og det er så lett. Så inderlig lett.


"Sometimes reality is better than fiction"

En riktig god vår til alle sammen.........

 

Høstens ettertenksomhet

Solen er i ferd med å gå ned og det damper av skogen etter et heftig regnvær. Temperaturen er på vei ned og det fyres i peisen. Fremdeles er det poteter i bakken og tomater i drivhuset, men høsten er ubønhørlig på vei.Chilliplantene er ikke helt ferdig med å produsere frukter, så jeg velger å grave dem opp og sette dem i potter i snekkerverkstedet. Tiden for innhøsting og ettertanke er her.


Det er noe spesiellt med høsten. En forberedelse på noe. Skuldrene senkes litt og tiden går saktere. Gjennom våren og sommeren har det ene prosjektet avløst det andre, og turene til pukkverk og trelasthandel, blitt hyppige. Men nå, da årets ideer er satt ut i virkelighet, og jeg kan lene meg tilbake og vite at taket er tett, verandaen har blitt så stor at jeg kan gå i sokkelesten rundt huset, skafferiet og fryseren er fulle, og at eiendommen ser annerledes ut enn i våres, så blir tiden plutselig en annen. Jeg kan tilbringe en kveld med å legge et puslespill, eller se en god film på dvd, helt uten å tenke på at det noe som må gjøres.

Det var litt på samme måten da min sønn var liten. Vi hastet rundt hele dagen med lek og arbeid, men når kvelden kom, og den lille gutten lå nybadet i pysjen og vente på at pappa skulle komme inn på sengekanten og lese enda et kapittel fra boka, ja da stanset hele verden litt opp. Den tiden tilhørte bare han og meg, og det var godt for oss begge, og når han ba om baaaaare ett kapittel til, ja da var jeg ikke vanskelig å be. Ofte leste vi hele boka ut.  Da kunne hele verden seile sin ege sjø, for tiden tilhørte bare oss. Slik var det også da han var baby. Vi bodde i blokk på den tiden, og han våknet klokka tre på natta og var sulten. Jeg stod opp, varmet en flaske med morsmelkerstatning, og mens han lå der i armene mine, og den eneste lyden som hørtes var suttingen på tåteflaska, da tittet jeg ut på de andre blokkene og så at det var mørkt i alle vinduer. Kan huske at jeg tenkte, det er bare min sønn og jeg som er våkne, og at denne natta er vår. 

I dag har han og jeg vært ute og tatt en pizza og en en øl. Følgelig er det da over 18 år siden natta vår, men slike ting har vanskelig for å slippe taket. Nå har han flyttet hjemmefra, jeg og hans mor er skilt og i skrivende stund spiller radioen " Thats just the way it is" med Bruce Hornsby. Som musiker har jeg alltid tenkt at det finnes en låt for alle situasjoner. Så sitter jeg her da, med en god følelse av en fin kveld.  Alene men ikke ensom, for slik er høsten. Verden er nybadet og ligger i pysjen og venter på søvnen som vinteren bringer med seg. Sommeren er ikke så langt unna at jeg ikke har glemt følelsen av sand mellom tærne nede på stranda, eller solen som steket i nakken da jeg gikk rundt i bar overkropp og bygde på verandaen, for igjen....slik er høsten. En mellomstasjon mellom badestrand og skigåing. Mellom oppvåkning og innsovning, for snart faller løvet og alt som ikke tåler frost må ryddes vekk.


For ikke lenge siden satt vi på jobben og pratet litt rundt, og en ikke så god kollega lurte på om jeg ikke med min livsstil ikke var redd for å bli oppfattet som en særing. Før jeg fikk svart tok en annen kollega ordet og sa at: "Robert er ikke sær. Det er bare dere andre som er komforme og redde for å skille dere ut fra mengden".

Jeg mistet et øyeblikk munn og mæle, men måtte stilltiende bare ta til meg komplimentet men når det er sagt, har ikke fått annet enn lovord for hvordan jeg har valgt å leve. Mitt tidligere liv bestod av den universielle oppskriften: Rekkehus, Stasjonsvogn og retriever og en kone som ønsket at vi ikke skilte oss for mye ut. Hadde naboen Georginer, så skulle vi ha det også. Det tok seg bra ut i nabolaget. Men jeg var ensom. Jeg var ikke alene. Ikke i det hele tatt, men jeg var fryktelig ensom. Nå er jeg alene men på ingen måte ensom. Jeg tror på ingen måte at min vei er den riktige, like lite som jeg tror at et mikrobølgeliv bak stakittgjerder er det riktige, men jeg tenker at vi går gjennom stadier i livet, og at det ikke finnes kun en oppskrift på hva som er lykken i livet. Jeg mener, det kan ikke være den samme løsningen for ungdomsopprør som det er for førtiårskrise. Derfor må man tilpasse seg til fasene i livet, og hvis den man er sammen med ikke godtar det, så er det virkelig på tide å sette seg ned å ta en prat.. Jeg drister påstanden at hvis denne praten hadde kommet tidlig nok, ville kanskje skilsmissestatistikken vært noe lavere. Vi har nok litt for lett å la ting skure å gå.......



Ofte når man tenker på hva som er på tv i kveld, kan det være like greit å ta en titt ut av vinduet..........






Sola har gått ned for lengst. Det damper ikke lenger av skogen, men nå skal rev, rådyr og rovfugler ut. Jeg hører dem når jeg ikke får sove. De er rett utenfor her, men jeg er trygg. Hønsegården er sikret. Det er viktigst. Utrolig nok har de ikke forsynt seg av kjøkkenhagen. Det finnes ikke mye som stenger rådyr ute, men det betyr at de har nok å spise i skogen. Det er bra. Da er alt på stell kan man si. De har sitt, jeg har mitt og vi krysser ikke hverandres grenser. Når det er sagt, så jeg en radmager rev her og tenkte et mikrosekund....jeg har en høne du kan få, men det feil, helt feil. Sannsynligvis var den syk og ville ikke overlevd uansett høner fra gården. Så går kvelden mot slutten og i morgen ja, hvem vet. Har fri fra jobben og egentlig ikke noe å gjøre ute. For sånn er høsten. Full av ro og god samvittighet over fulle høyloft og potetkjellere. Kanskje gå en tur..........

 

 

Høsten 2015

Jeg står i kjøkkenvinduet og titter ned på en gårdsplass som kanskje er 70 kvadratmeter. Sagekrakken og hoggestabben side om side. Det er her jeg lagrer og jobber med ved. Det vil si, den er 70 kvm nå, men vokser stadig. For litt over et år siden var det bare en smal sti i skråningen her. Jeg fyller den stadig med stein, jord og leire. Vedplassen vokser i takt med mengden ved jeg lager. Det er jo fint å se at skråninger blir områder som kan brukes, men den største gleden er tanken på hvordan det var, og at jeg har gjort det selv. Mestringsfølelse......

Så har jeg endelig fått tid til å skrive på bloggen igjen. Sommeren har mildt sagt vært meget varierende når det gjelder vær og temperatur. Noe som har gitt seg utslag både i drivhus og kjøkkenhage. Da det så ut som om våren kom til å bli varm, snudde det brått med nattemperaturer ned mot 5 grader. Følgelig ble dette litt i drøyeste laget for unge planter som var satt ut. Jeg mistet 70 maisplanter på et par dager, men sånn er det nå engang. Man kan, som de sier,  ikke rå over været. Likevel har det kommet nok her til at skafferiet ikke er helt tomt mot vinteren, men en ting lærte jeg i alle fall......Ikke plant ut for tidlig. Våren er lumsk, og når man som meg er utålmodig, så er det med kalkulert risiko å begynne for tidlig.

                                                                                           Nå er det heldigvis ikke alt man trenger å dyrke hjemme, og skogen er full av
verdier. På et par turer plukket vi nesten 60 liter blåbær. Ca halvparten ble kokt til saft og smaker helt utrolig. Jordbær ble det også i år. Jeg fikk ca 100 stiklinger som jeg plantet ut på duk, og etter at trosten hadde tatt sitt, satt jeg igjen med et par kilo syltetøy. Ikke verst for å være første året. Jorbærlandet skal utvides til neste år, det er helt sikkert.





Hønseholdet her har gått over all forventning, og det er aldri tomt for egg. I utgangspunktet skulle det bare være 5-6 høner her for å gi egg, men etter at jeg begynte å slakte, og at det ble klekket fler og fler kyllinger, har nok produksjonen "tatt av" litt. I skrivende stund er det noe over 30 fugler her, og jeg har slaktet 20 i sommer. Kjøttet har en fantastisk kvalitet og jeg har ikke tenkt å minimere hønseflokken. Snarere tvert i mot. En av hønene ligger på egg nå, så det blir høstkyllinger også. På grunn av hauk og rev så må hønene gå i en innhegning som jeg så meg nødt til å utvide med 50 kvadratmeter i sommer.




 Kjøttet er som sagt helt fantastisk på smak, og viten om hvordan hønene har det, og hva de får å spise, gjør det hele bare enda bedre. Brystfiletene spises gjerne som de er, men fordi hønene har god plass å bevege seg på, blir lårene muskuløse og litt seige. Løsningen da ble å kværne dem opp til kjøttdeig, som også er, ja, fantastisk. Lekte litt med tanken på å lage pølser ut over vinteren. Restene etter at kjøttet er fjernet blir kokt til kraft som jeg fryser og lager suppe av. Stort sett er det bare hodet, tarmene og fjærene som ikke blir brukt.




Planen for sommeren innebar mye snekring, og noe har det også blitt. Verandaen jeg begynte på er nå ferdig og strekker seg rundt huset. Et vognskjul har kommet opp ved siden av vedskjulet, og et lite høyloft ved hønsehuset ble bygget, og sist men ikke minst....huset har fått nytt tak. Det er godt å tenke på nå som regnet bøtter ned. Det som derimot synes bedre, er formingen av selve tomta. Jeg har fyllt på jord og fyllmasse, og planert ut, samt gravd ned trapper i skråningene slik at det ikke er livsfarlig å gå rundt her når det er vått i bakken.



Verkstedet og skurene har også blitt rødt og hvitt som seg hør og bør for norske driftsbygninger.


 LIVET PÅ LANDET

For å avmytifisere drømmen om et småbruk på landet...

Ja, hus uten sentralvarme er kalde på morgenkvisten.

Ja, det må bæres ved

Ja. jeg tenker på om vannet er frosset når jeg står opp på vinteren

Ja. Veien er sølete og blir ikke brøytet av en vaktmester

Ja. Dyrene må stelles hver dag, og en sydentur er utelukket

Ja. det er mye vedlikehold av bygninger og utstyr

Ja. Det kan tidvis være ensomt

Ja. det innebærer mye tung arbeid

Ja. man må gjøre alt selv om man ikke vil ruinere seg på håndverkere.

 

Er det verdt det? Ja, ja og atter ja. Jeg har nevnt tidligere her at jeg kjører litt fortere på grusveien hit fordi jeg gleder meg slik til å komme hjem. På en av mine siste nattvakter i Oslo, ble jeg på vei til bilen møtt av sirener, gjengslagsmål, knuste ølflasker, oppkast, urinstank, velta søplebøtter og generelt spor etter helgefylla i hovedstaden. Kontrasten ble da veeeeeldig stor når jeg kom hit og ser reven pile gjennom en kornåker som bølger dovent i vinden. Rådyrene som titter oppmerksomt på meg i det jeg kjører bortover skogsveien. Småfuglene på brettet utenfor kjøkkenvinduet, tomatene som har begynt å rødme i drivhuset, og hanen som vil fortelle hele verden at han er våken. Ja det er mye tungt arbeid å bygge livet sitt opp på nytt, og særlig når alt rundt meg må bygges opp fra grunnen, men mestringsfølelsen, den er helt unik og kan ikke sammenlignes med noe.

I skrivende stund ligger tåka tungt over fjorden her. Det er kaldt men flammene i peisen lover at det skal bli lunk i huset om en liten halvtime, så da står jeg igjen ved kjøkkenvinduet og kikker utover vedplassen min. Denne lille plassen som bare var en sti, men som skal bli enda større til neste år. Og til vinteren, ja da skal de hugges ved til neste år, og plassen blir fyllt med tømmer og vedstabler. Jeg gleder meg........







 

slakting av høner, fuglebrett og vinter

Denne vinteren, slik som i fjor, har vært barmhjertig mot oss som bor i dårlig isolerte hus. Bare seks dager har temperaturen vært tosifret på minussiden. Hadde jeg valgt å fyre mer med strøm så ville nok innetemperaturen vært jevnere, men nå har jeg masse ved, og det tar ikke mer enn 30 minutter å komme over tyvetallet med kun vedfyring. Vedhogsten for neste vinter er også i full gang, og vedskjulet blir fyllt opp til høsten også.

Kulden gjør ikke mye for hønene. De er hardføre skapninger som er mye ute så fremt snøen ikke er for dyp. Litt organisering for at vannet deres ikke skal fryse blir det, men i det store og hele trives de godt, og ruger godt. De voksne legger et egg hver dag, og det første kullet med kyllinger har nå blitt nesten like store som sine foreldre. Kull to ble ikke mer enn tre i tallet, noe som egentlig er like greit inntil jeg får bygget ut hønsehuset.

Men tilbake til eggene. De begynner å lage et aldri så lite logistikkproblem i kjøleskapet. Selv om jeg gir bort, og bruker mye egg selv, er produksjonen større enn forbruket. Tiden er da kommet for å tynne ut i flokken som etter siste ruging, gikk fra 8 til 22 fugler.

Det finnes sikkert mange måter å avlive høner på, men jeg gir et slag i hodet med baksiden av øksa for å svimeslå, for så hurtig å hugge hodet av. Sansynligvis er det første slaget dødlig, og ganske nødvendig mener jeg, for hvis man bare hugger hodet av en levende fugl, kan det for bli utrivelig hvis høna vrir seg under slaget, og man ikke får hogget hodet fullstendig av på første hogg.

Videre er det viktig å tømme kroppen for blod, og her er det tyngdekraften som gjør jobben. Høna henger opp ned mens jeg koker vann. En beholder med nok vann til å dyppe hele skrotten nedi som holder ca. 60-70 grader. Man kan selvfølgelig ribbe høna uten denne dynkingen, men fjærene slipper utrolig lett etter et par minutter i dette vannbadet. Det kan også være en fordel å ha en liten dæsj med såpe, vanlig håndsåpe fungerer fint. Dette fordi fjærene er litt vannavstøtende, og såpen lar vannet komme godt inn mot huden.

Selve avlivingen er en hurtig og veldig fredelig prosess. Ikke noe å grue seg over i det hele tatt, men når det er gjort er man jo bare halvveis. Som sagt er ribbingen en lett jobb med vannbadet, og fjærene er nesten bare å stryke av. Når det er gjort begynner skrotten å ligne på noe man finner i frysedisken, men den skal tømmes for innvoller. Også dette var en grei jobb. Litt grisete er det jo selvfølgelig,for metoden er å lage snitt i buken, stikke hånden inn og trekke ut innvollene. Med forsiktighet både når det gjelder knivføring og håndlag, går det dog veldig greit.

Denne gangen tok jeg bare kjøttet, men både lever, hjerte og kjernefettet er ypperlig å bruke. Er ikke spesielt stor tilhenger av innmat men det skal prøves etterhvert. Det gule fettet derimot smelter som smør i pannen, og er vistnok fin å steke med. Denne gangen helte jeg det over foret til hundene, noe som gjorde meg til dagens helt. Jeg kakker forøvrig også et rått egg over hundematen hver dag, noe som gjør at de har blitt blanke og fine i pelsen, og ikke røyter så mye.
Tilbake til høna. Som med alt som har med prosessering av råvarer å gjøre, så er renslighet alfa og omega, og til slutt sitter man igjen med et sluttprodukt som i aller høyeste grad utkonkurerer masseprodusert kylling.

Besøk på fuglebrettet

Litt moro for store gutter har det også blitt denne vinteren. En ny motorisert arbeidshest har funnet veien hit. En Agria tohjulstraktor fra 1964 skal hjelpe til med jord, stein, ved, og ellers alt som ryggen min får frysninger av.

Jeg må nok innrømme at vår og sommer er favorittårstiden, men når det er sagt, så er vinteren i Norge vakker. Både å være ute og inne. Vinteren gir også tid til mye innekos eller andre ting man kanskje ikke tar seg tid til på sommeren. Jeg fikk akrylmaling i julegave av kjæresten min, og de måtte selvfølgelig prøves ut. Er vel ikke den største kunsten, men artig likevel.




Snart er det på tide å forkultivere chilli og alt annet som bruker lang tid.

En fortsatt god vinter til alle som følger oss her.

 

Egne meiseboller.....

Tidligere år har jeg kjøpt meiseboller i butikken med det skuffende resultat at de blir hengende urørt. Løsningen ble da å lage egne. Ikke er det vanskelig, og ikke er det dyrere heller. Man tager:

1. En plastboks ( bunnen av en melkekartong, eller hva som helst som er tett i bunnen)

2. Frø, rosiner og nøtter ( MÅ være usaltet)

3. Delfiafett eller usaltet margarin eller matfett.

4. Knyt en liten pappbit i enden av en hyssing, og legg pappbiten i bunnen av boksen. Da glir ikke meisebollen av tråden.

5. Smelt fettet i en kjele, fyll boksen med nøtteblandingen og hell fettet over.

6. Vent.

7. Når fettet har stivnet slik at du han håndtere boksen uten å lage skøytebane på gulvet, settes hele herligheten i kjøleskapet natta over. Bank innholdet ut av boksen.

8 .Heng opp godsakene utenfor kjøkkenvinduet eller i favoritttreet.

9. Vent.

10. Nyt synet av småtasser som storkoser seg med julegodteriet sitt.

Nå mater jeg småfuglene hele året, men da bare med solsikkefrø i det famøse fjærsynet ( for nye lesere, se tidligere innlegg)

Men på vinteren med snø og frost, trenger disse fjærballene så mye energi de bare kan få, og disse meisebollene er utrolig poulære. Nå er det jo også slik at de forskjellige artene liker forskjellig type mat. Ved å variere innholdet i meisebollene, eller frøene på fuglebrettet, tiltrekker man seg flere arter. For eksempel så har jeg ikke sett toppmeis her før meisebollene kom opp. En fuglebok kunne fortelle meg at toppmeisens favoritt er nettopp fett og meiseboller. Frukt og bær kan også med fordel legges på fuglebrettet. Tørkede rognebær er populært hos bl.a. troster og dompap. Havregryn er fint for bl.a. meiser, spurver, trost og stær.

 

 

 

Tolleif....

Ved inspeksjon av de nye kyllingene, oppdaget vi en liten pusling som ble hakket på av moren og de andre kyllingene. Det viste seg at den lille tassen hadde en misdannelse på det ene beinet, og ikke kunne stå på det. Min første innskytelse var å knekke nakken hans i barmhjertighetens navn. Men det virket ikke som han hadde vondt, og ble tatt med opp til huset for nærmere ettersyn. Krabaten hadde fått en tøff start på tilværelsen, men viste en livsgnist som bare det. Nå har han bodd inne i noen uker, og har blitt kjempeflink til å ta seg frem på sitt ene bein. Han har blitt riktig så tam og ser følgelig på meg som sin mamma (eller helst pappa) og etter å ha kjempet for sitt lille liv, Spiser og vokser normalt og
ser ut til å trives meget bra.

Nå kommer det kyllinger som bare det her. Kullet til Tolleif ble 11 i tallet, og i skrivende stund har en ny høne lagt seg til å ruge på 15 egg. Det kommer med andre ord til å havne ganske mye kylling i fryseren etterhvert, men lille Tolleif er fredet. Litt moro skal man da også ha fra hønseflokken sin. Av å til dukker det nemmelig opp et liten tass som skiller seg ut, og kryper rett inn i hjerterota.....

 

 

Alle årets prosjekter er i mål, og planene for neste år har begynt å boble i hodet. Jeg har bygget en stor veranda på fremsiden av huset, og en platting foran utgangsdøra på baksiden. Disse skal bygges videre på og møtes på hushjørnet. Det skal bygges tørkehus til høy og flis. Maisen ble bra og produksjonen skal mangedobles. Snekkerverkstedet er utvidet slik at jeg kan lage større ting. Bl.a. bygningsdetaljer til huset. Mer om dette senere. Nå er det kommet lys i utegrana og roen senker seg over vårt lille gårds-og bruksnummer.

Fra bikkjene, lille Tolleif og meg selv ønsker jeg alle en fredfull jul og et godt nyttår.

 

 

 

 

Ny trapp og nye kyllinger. Hauk og hane.....

 

                Før............                                                                  ............Og etter.

 

I skrivende stund bygges det ny og større platting foran døra, og denne vil gå rundt hushjørnet og kommer til å knyttes sammen med verandaen jeg bygde i sommer. Jeg skulle jo egentlig stoppe for i år med bygging, men......

Det nye plattingen får vindusvegger på to sider og plexitak, slik at det blir et lite uterom fritt for vær og vind.

Da jeg kjøpte matrialer til verandaen i sommer, fikk jeg det tilkjørt av min lokale trelasthandel. Siden jeg slapp å kjøre det selv, bestilte jeg like så godt en god del ekstra. Dette nyter jeg godene av nå, ettersom jeg skal bygge mer, og større enn opprinnelig planlagt. Moro er det i alle fall, og det kostet ikke skjorta heller. Den nye døra slipper inn masse lys i gangen, og når jeg bestemte meg for innbygget inngangsparti, var det viktig å ikke miste dette lyset. Jeg har jo masse glass liggende, og gjennomsiktige takplater i plast er rimelige i innkjøp. Bilder kommer etterhvert, og det gleder jeg meg stort til. Skal forsøke å dreie stolper til å støtte taket, og generellt bygge utfra estetikk og ikke bare at det skal være praktisk.

 

Hauk....Igjen.

For andre gang greide en Hauk å komme seg inn i hønsegården, og for andre gang tok den svarte hanen opp kampen med inntrengeren. Denne gangen gikk det ikke like bra, og i et forsøk på å beskytte flokken sin (haremet sitt) så mistet min flotte, stolte og hissige hane livet.
Det gikk bra med hauken denne gangen også, men hanen ga den nok en dugelig kamp. Noen bilder ble det jo denne gangen også, men jeg håper virkelig at det er siste gang jeg holder i en slik flott rovfugl. Vi har fikset taket på hønsegården med netting, og gjort det fullstendig tett.

Jeg skulle ønske at hønene kunne gå fritt over hele eiendommen, men som bildet viser, så er det innbyggere i skogen rundt her som umuliggjør det. I stedet blir det større inngjerding til våren. Jeg kommer til å lage hønsegården 3 ganger så stor. Kanskje mer også. Vi får se.

Men hvorom allting er......LIvet tar, og livet gir. Før den heroiske døden til den svarte hanen, rakk han å parre på en av Islandshønene. For ca. en måned siden la hun seg på 16 egg, og har siden da ikke forlatt rugekassen. Og her om dagen......fire små nøster tittet frem fra under mamma, og i dag....to til. Om det blir kyllinger av alle 16 tror jeg ikke, men at det kommer fler de nærmeste dagene, DET er sikkert. Og fargen på kyllingene? Svarte som sin far.




Etter å ha sjekket at alt stod bra til med hauken, og spesielt at den ikke hadde skadet vingene sine, var det på tide å slippe den. Forhåpentligvis for siste gang.

Her er det første småtassene i generasjon 2 her hjemme. Og som sagt...svarte som sin far.

Om litt kommer det nytt sikringsskap, veien skal gruses, det må annlegges en skikkelig sti ned mot hønsehuset, vannledningen må graves ned, osv.osv.

Men alt det blir en annen dag, for i kveld sitter jeg foran peisen og fryder meg over at det har kommet nytt liv her, og i morgen er atter en dag.

Følg med videre....

 



07.11.2014

Så var det på'n igjen. Hagen full av verktøy og matrialer. Denne gangen er det ny ytterdør som står for tur. Det skulle i utgangspunktet være en lett jobb som maks tok et par timer, men neida.....

Det var ikke bare døra som var dårlig, men også veggen rundt. På et eller annet tidspunkt, sannsyligvis for mange år siden, har det vært stokkmaur i veggen, og der har de virkelig kost seg og spist godt av huset mitt. Dermed ble det en jobb på flere dager i stedet. Bunnsvillen og flere bærende bjelker var redusert til støv og en knekkebrødlignende substans. Heldigvis hadde jeg masse matrialer liggende, trykkimpregnert, og dette ble ny vegg. I skrivende stund er klokka 23 og jeg venter på morgendagens dagslys for å gjøre det ferdig.

Den gamle døra var så skeiv at det lå snø på entregulvet hvis vinden blåste riktig (eller feil vei). Nå er det satt inn ny dør, Glava er stappet inn i veggen og det gjenstår litt panel og lister.

Det kommer en ny platting foran her med tak over, og dreide stolper til å støtte taket. Ser også for meg en grusgang slik at jeg slipper å dra så mye jord og leire inn i huset. Busken ved siden av døra blir stående. Vet ikke hva den heter, men den har nydelige mørkerøde blomster og plattingen blir bygget rundt den.

Siden sist har det blitt lagt varmekabel i vannrøret. Denne er koblet til og funnet i orden. I går natt var det frost og vannet i springen uteble. Etter en liten stund med varmen på, sildret det igjen. Nå var det riktignok ikke 15 minusgrader ute, men jeg er rimelig sikker på at dette skaffer meg rennede vann vinteren igjennom.

Det ble mest frilandstomater i år. Jeg hadde noen sekker med jord fra Plantasjen til overs som jeg la ut i drivhuset. Jorden var ikke bra, og jeg fikk sykdom på plantene, som reduserte tomathøsten betrakelig der inne. Nå har det seg slik at jeg har tomatplanter som ugress her. ( frøene ligger latent i kompostjorda) så der det skulle være blomster eller andre grønnsaker, kom det tomater. Salat, purre, urter, poteter, gulrøtter, redikker osv. har blitt høstet, spist, forvellet og fryst med stor glede.

Og da skrenser jeg inn mot det som er hele poenget med en livsstil som den jeg har valgt..........

Glede.

Hvis man gjør noe fra et ikke-komersialistisk utgangspunkt, så må det være en glede over det man gjør. For det er jo bare en hobby, noe man bedriver for at det fyller ens liv med noe meningsfyllt. For eksempel: jeg har satt 400 blomsterløker rundt her nå i høst. Det er ikke noe jeg kan spise, heller ikke tjene penger på.......men det gir en glede å sitte med en kaffe eller et glass vin, og nyte at den lille verden man har, og kanskje har skapt selv, er vakker.

Forfall avler forfall, og jeg har ikke tall på de ganger jeg har mistet lysten til å gjøre ting rundt her fordi at prosjektet synes uoverkommelig, eller at det ser bent frem for jævlig ut når man har revet og det ferdige resultat synes så fryktelig langt unna. Men så spikrer man opp et bord. Så et til, og et til, og det begynner å ligne noe. Så er man halvveis og lyset i tunnellen blir noe å strekke seg etter.

Da er det godt å kunne legge fra seg hammeren og se at, om det er lenge til prosjektet er ferdig, så blomster det i alle fall i bedet. Slike småting er lett å glemme når man har glemt at Rom ikke ble bygget på en dag. Man skal også alltid ha noen å søke trøst eller inspirasjon fra når ting går en i mot, eller er vanskelig. Kjæresten min (ja endelig har jeg fått meg en kjæreste, verdens vakreste) er en slik person. Som sagt, noen ganger blir det litt for mye, selv for en arbeidsnarkoman som meg, og da er det godt å ha en som er der og minner meg på at alt jeg gjør er bra, og at jeg ikke trenger å ha dårlig samvittighet for at ikke alle planene mine ble fullført.

Nå er det dyrket mye spiselig her, og som sagt, grønnsaker er forvellet, syltet, tørket og skal brukes senere utover vinteren. Sommerhobbyen blir da noe matnyttig man kan glede seg ut over i de kalde vintermåneder.

Så var det hønene da.............

Eggeproduksjonen går for fullt kan man si. Det kommer masse egg hver dag, litt små enda, men du verden så gode de er. Noe som var gledelig å se, var at en av hønene la 9 egg som hun ikke ville forlate. Nå er det ikke riktig årstid for å ruge kyllinger, og det er en sjanse for at eggene heller ikke er befruktet, men blir det kyllinger, så er de hjertelig velkommen. Blir det ikke kyllinger, så vet jeg i alle fall at rugekassene og hønsehuset fungerer slik det skal, og at det kan anses som øvingsruging. Jeg vil gjerne ha flere kyllinger, men de skal komme naturlig, og ikke i rugemaskin.

Når det kommer til forming av tomten, har jeg gitt meg for i år. Plassen der jeg kommer til å lagre tømmer og arbeide med ved, har blitt stor nok for i år. Skråningen fylles fortsatt med restavfall fra verksted og hage, så den vokser stadig. Veden lagres på paller så plass er det alltid behov for, og det kommer. sakte men sikkert. I år skal det hugges mye skog.

Verkstedet er utvidet, og jeg ser for meg mange timer der gjennom vinteren. Litt etterisolering har jeg også fått til, og det kommer ny (og bedre) dør det etterhvert også.

Utover dette så er vel de største prosjektene i havn for i år. Det kommer litt blider om ikke lenge av det som er under sluttføring.

God høst........




 

Året går mot slutten..

I skrivende stund, buldrer et skikkelig tordenvær over her. Det blitzer konstant, og huset rister av tordenskrallene. Det øser ned, og for å sitere Forest Gump...Det ser ut som det regner nedenfra og opp.

Høsten er her til glede og forargrelse. Mest glede. Det har blitt plukket bær, raket løv til komposten, og skogen.....ja den står i en vakker fargeprakt. Luften er klar og fin, og arbeidsoppgavene står ikke lenger i kø. Livet går litt saktere. Snart kommer vinteren med koselige innekvelder, fyring i peisen, brettspill og ro.

Denne sommeren har vært helt fantastisk. Nesten alle prosjektene er ferdig, eller i alle fall påbegynt, og sluttstilles før snøen kommer. Jeg har lært mye dette året. Både ting jeg ikke visste fra før, og ting jeg trodde jeg kunne, men som blir gjort annerledes neste år. Tomatene må toppklippes før de blomstrer slik at de ikke blir så høye og bærer mer frukt enn blader. Maisen må stå tettere slik at de bestøves lettere. Slike ting.........

Når det gjelder årets tre store prosjekter...Planere tomta, bygge hønsehus og bygge ny veranda....ja da kan jeg bare si at jeg kom i mål. Hønene produserer egg som bare det, og har blitt pappadalter, som alle dyr jeg er i nærheten av.

Jeg har underveis tatt masse blider slik at jeg kan påminne meg selv om at jeg har vært flink i år, til tross for at jeg tidvis føler at jeg har sittet mye med beina på bordet. Det er forøvrig også en viktig ting å ta seg til (bare ikke hele tiden)

For å ta det første først.....Jeg kom over en kar her i nærmiljøet som ville bli kvitt fyllmasse. Jeg tok i mot, og det har blitt ganske mange tonn. Jeg har fått plen, en ny plass hvor jeg kan jobbe med ved, og alt kostet litt tid og svette. Da jeg sto der med spaden og sjauet jord, tenkte jeg: gidder jeg virkelig alt dette slitet bare for 20-30 kvadratmeter til? Nå...noen måneder senere, hvor en fjellskrent har blitt en gårdsplass, har jeg fullstendig glemt slitet. Jeg nyter eiendommen min og de endringene som har kommet nå i sommer. for hva er vitsen med x antal mål eiendom, hvis den ikke kan brukes til noe?

Verandaen ble bygget uten tegning. Bare formet etter topografien her. Slik er det å bo på et fjell. Den ble ikke i nærheten av den kostnaden jeg trodde. Nå begynner jeg å bli godt kjent av gutta nede på trelasten, så noen prosenter vanket det jo.

Nå er sauene, kuene og hyttefolket borte. De kommer tilbake til våren.  Det gjør også mange nye prosjekter her. Komposten blir til jord, drivhuset, kjøkkenhagen og jordlappene skal lukes og gjøres klare til neste år. Skog skal tynnes i vinter og fruktene fra årets høst skal nytes utover vinteren. Grillsesongen er nok over, men maisen skal bli et deilig suplement til middagene. Likeså urter og krydder. Urteteen var en ubetinget suksess, så det blir mer sanking til neste år.

Et siste prosjekt i år blir å legge varmekabel i vannrøret slik at jeg kan ha vann i springen vinteren gjennom. Det gikk fint i fjor vinter med dunker og flasker, men det er en så liten innvestering, at det blir kjempedeilig med helårsvann.

 Ved å holde naturen nær hjertet, blir hjertet mer naturlig. Noe har skjedd med meg de siste årene, og jeg er overbevist om at det har med dette stedet å gjøre. Alle mine små fjær- og pelskledde naboer har redebygging som mål. Kanskje har jeg det også. Det å bruke det man finner, og høste av naturen rundt seg...priceless. Livet er enkelt, og livet er godt. Oppskriften er enkel...finn det som får hjertet til å slå litt saktere. Om det er sopptur i skauen, eller en tur på shoppingsenter....så lenge det er for egen del, og ikke for å tekkes andre. For meg er det å bygge mye ut av lite. Skape noe som ikke finnes i en katalog, tenke utenfor boksen og finne egne løsninger. Meeeeeen....det er meg.
Det kommer til å bli mange timer i snekkerverkstedet i vinter. Jeg har jo laget masse ved i sommer, men med såpass mye edelskog rundt her, så har det blitt lagt til side ganske så mye flott treverk som havner i dreibenken, eller under treskjærerjernene.

Selve verkstedet skal fikses opp ut-og innvendig. Jeg kommer nok til å jåle det til. Treskjæringer rundt vinduer og dør, spir osv.

Alt dette er moro, og utrolig givende å drive med, men til tider blir det litt ensomt å bare rusle rundt her alene. Hvis det er noen av mine lesere som vil dele erfaringer, frø eller trenger hjelp til å bygge noe, så hadde det vært hyggelig med en tilbakemelding. Jeg har en kollega som overtalte meg til å skaffe høner, og det er fint å ha noen å dele erfaringer og historier med. Fikk noen av kyllingene av en annen kollega og igjen....det er fint å dele og være sammen om ting.

Nå har tordenværet gitt seg og det har dødd ut i peisen. I morgen er en ny dag. Snart er året omme men det kommer en ny vår.

Tusen takk til alle mine lesere...Jeg inspireres av dere..

god høst.






Hauk i hønsegården...

For noen uker siden kom min nabo og sa at det var et h...tes leven nede i hønsegården. Jeg pilte ned og fant denne krabaten som mer enn noe ønsket å komme seg ut. Den hadde funnet et lite hull i nettingtaket, og kom seg inn, men ikke ut. Jeg er ikke helt sikker på hendelsesforløpet, men det virker som den sorte hanen har tatt opp kampen, for hanen var veldig opphisset og sint, mens hauken bare ville ut.

Jeg må skynde meg å tillegge at det gikk bra med alle fjærkledde, både ville og tamme. Etter en liten fotoshoot, ble hauken sluppet fri.( oppriktig talt....hvor ofte har man muligheten til å holde en slik flott rovfugl i hendene?) Var forøvrig også greit å sjekke at den ikke var skadet.

En flott opplevelse var det i alle fall.......




03.10.2014

For litt over en uke siden kom de første eggene. Det har selvfølgelig vært fint å høste fra trær, kjøkkenhage og drivhus, men det føltes godt og se at det funker fint med hønene. Nå skal de sies at fuglene mine er noe bortskjemte på matfronten, så jeg regnet med at dette kom til å gå greit. Jeg henter fremdeles grønnsaker og brød en gang i uka på butikken. De får hønsefor og skjellsand. Sistnevnte er for å tilføre dyrene den kalsiumen de mister ved å lage et godt skall på eggene. Det går med ca. 10% av en hønes kalsiumlager på å lage ett egg, så det holder ikke bare med brød og grønnsaker. Vel.....det gjør det sikkert, men hos meg skal de ha det bra.

Hønsehuset har fått isolasjon og strøm slik at det blir lys og varme der nå som kveldene blir tidlig mørke og temperaturen synker.

I dag la den ene høna seg til rette i rugekassa. Riktignok var det ikke noe egg under henne, men jeg håper på kyllinger etterhvert, og da er jo en slik adferd et steg i riktig retning. Det er jo heller ikke årstiden for ruging, men jeg håper at det kommer småtasser til våren. De er i alle fall glade i huset sitt, og mens jeg satte opp vegger og isolasjon, stengte jeg hønseluka. De var veeeeeeldig nysgjerrig på hva jeg holdt på med der inne (hos dem) og stod i kø på stigen for å komme inn.

Vaglepinne i vindushøyde med fjordutsikt...........

Jeg var usikker på om jeg hadde bygget rugekassa riktig. Planen var å ta en titt på nettet om hvordan de skulle se ut, men så ble internettforbindelsen min borte noen dager, og jeg måtte improvisere. Nå er jo heller ikke dette rakettforskning, så det var bare å tenke seg til hvodan de foretrekke å ligge, og hvordan de lettest kommer seg opp dit. Jeg ville ha kassene opp fra gulvet, da jeg har hørt at høner liker seg litt oppe. Jeg finner egg i rugekassen, men en av jentene tviholder på å legge egg i halmen på gulvet under kassa. Siden jeg har tre raser, er det forskjellig farge på eggene, og de som ligger på gulvet er alltid de samme i størrelse og farge. Vet ikke hvem av dem det er, men det spiller heller ingen rolle så lenge de har det bra.

Og her...litt før, og etter bilder. ca 4 måneder mellom bildene....

Cock Noir (den sorte fare, en hissig faen som jagde hønsehauken)

Tiger'n

Sussex...stille, godmodige, breie over hekken, og gode rugehøns...(og klassisk gul påskekylling.)

I skrivende stund er grønnsakene høstet inn, med unntak av et tyvetalls gulrøtter som har gått i stokk og begynt å blomstre. Jeg ser frøene i blomstene, og skal prøve å høste dem slik at jeg kan så gulrøtter av egne frø. Om dette funker skal jeg komme tilbake til. Det er forøvrig skikkelig gul-røtter for det er gul. Veldig gode også. De vanlige orange har jeg også håp om å få frø fra, men som sagt.....vi får se om det funker. Frøene vi kjøper må jo komme fra et sted.

Denne helga fortsetter jeg med å kjøre jord hit. Det blir flatere og flatere.

Nå som vinteren nærmer seg, må jeg få byttet noen dører og litt panel på huset. Skal også etterisolere rundt vinduene. Greit å spare litt på veden også, selv om jeg absolutt har så jeg greier meg.

Ny platting skal bygges, verandaen (den nye) skal utvides i to retninger, og endelig blir det vintervann. Får også trefas strøm inn til huset, og skikkelig sikringsskap. Det gamle hører til på teknisk museum. (eller på dynga)

Følg med. Det skjer ting i snekkerverkstedet for tiden........

6/9 - det går mot høst

Så var det endelig på tide å få skrevet noe igjen. Denne sommeren har vært hektisk, ingen unnskyldning egentlig, ei heller at pc'en har vært på reprasjon i noen uker, men like fullt.

Årets mål er nesten nådd. Planen var å planere ut tomta slik at jeg slipper å skli på ryggen bare det har regnet litt. Med litt forsiktig massberegning har jeg kommet frem til noe over tyve tonn jord har blitt kjørt hit. Nå har det seg slik at bare de mest suicidale lastebilsjåfører våger seg ned her, og en slik har jeg ikke kommet over. Svaret ble å kjøre jorden på henger så langt min Subaru makter, spa det over på beltevogna, og ta det videre dit det skal. Med riktige bevegelser, og litt oppvarming av musklene, er jorden kommet frem uten ryggproblemer. Selvfølgelig kjenner jeg det i kroppen etter 5-6 timer med spaing av jord og stein, men man må skille på vond rygg og sliten rygg. Sistnevnte går over dagen etter, eller etter en god varm dusj.

Uansett....Skråningene begynner å se flate ut, noe gjenstår, men jeg har fått sådd plen, noe jeg virkelig så frem til. På utsiden av eiendommen kryper skogen nærmere og nærmere, og det et godt for øyet å har noe menneskeskapt og ryddig å se på. Nå begynner tomta virkelig å bære preg av at noen bor her, men jordsmonnet er godt, og villnis og trær må holdes i sjakk for at jeg ikke skal gro inne.

Når vi snakker om å gro, så er det noe som har kommet, og andre ting som ikke funket helt. Maisen ble bra, urter, løker, purre osv, men rotgrønnsaker, det enkleste av alle kom ikke optimalt i år. Jeg hadde dem i kasser, eller opphøyde bed, og det var et matfat for mus, snegler og andre som bor under jorda.

Derfor blir potetåkeren utvidet til neste år og neper, gulrøtter osv.osv plantet ut der. Tomatene derimot.......ja hva skal jeg si? Jeg vill ha roser. Det dukket opp tomater. I kassen med gulrøtter....tomater. I blomsterbedet......vel, du ser tegninga. Saken er at jeg har brukt egen kompostjord, og i den lå det tomatfrø. FRA I FJOR!!! Et halvt år i dassen, og ytterligere et halvt år på komposten, og likevel spirer de.

Har i år flere typer enn i fjor, men jeg tror de har krysset seg, for jeg satte ovale plommetomater, og runde gule cherrytomater ved siden av hverandre, og resultatet ble avlange orange tomater. Så lett er det tydligvis å lage en ny art.

Et biprodukt av all jorden jeg har hentet,er at den er full av stein. Nå er ikke det noe problem for en med skrå tomt. Stein kan stables, og gir et godt grunnlag for det meste.

Ellers er det ikke bare grønnsaker, men også blomsterbed rundt forbi her. Øyet skal også behages

.Te-produksjonen går for fulle mugger også. Mynter, ringblomst og urter funnet i naturen har blitt tørket, og teen er fantastisk. Masse vitaminer og god smak.

Kom også over et gedigent nypekratt her, og har plukket stort. Jeg lagde nypesyltetøy, og tørket nyper til te, og det fungerer utmerket. Det sies at to ( 2 ) nyper dekker dagsbehovet for c-vitaminer til et voksent menneske. Ikke rart de kalles nordens appelsiner.

Det er en god del jobb, både å rense, og bearbeide dem, med med tanke på hvor sunne de er, bør man ta seg jobben.

 

 

Når man har en kjøkkenhage eller en urtehage, er det selvfølgelig at man høster sommeren i gjennom, og får råvarene så ferske som mulig. Dog handler det om denne berømte kortreiste maten også på vinteren. Her er det mange muligheter.

Safting, sylting, hermetisering, tørking, frysing osv. Mange urter, som her, kruspersille, er ypperlig til å fryses. Ved å fryse dem på et brett, eller uten lokk, forhindrer kondens og fukt. Når det er innfryst, sett på lokk så det ikke tar til seg "frysersmak" og de vil være "nesten" like friske og crispy når de blir tatt opp.Min kruspersille, og mange andre urter, bl.a sitronmellisse og mynte, kjøpte jeg på butikken for 19.90. De kommer i en liten potte som skal passe i kjøleskapsdøren og skal brukes med en gang. Jeg prøvde å sette dem i en stor potte, vanne og gjødsle, og nå har de blitt store busker. Myntene står i urtehagen og skyter skudd som bare det. Det kommer tilbake til neste år.

Jeg har ved et par anledninger nevnt fordeler og ulemper ved å bo slik som jeg gjør. Det ble ikke vintervann i år heller, og flasker og kanner er tatt vare på for bunkring av vann. Jeg kommer tilbake til våren med betraktninger om hvordan dette blir for andre året på rad.

Det som derimot er en udiskutabel fordel er nærheten til naturen. Dyrelivet som jeg har helt innpå husveggen. Hundene mine som går inn og ut som de ønsker, at blåbærskauen er rett utenfor døra. Kuraut, sauebrek, og hanegal er lyder man fort blir vant til, og i likhet med i fjor ble fryktelig stille når sauene forsvant. Trafikkstøy derimot.....vel, jeg trenger vel ikke å si mer.

Jeg har fått dilla på å fotografere, og nyter gode bilder når jeg ser dem, men det er nok naturfotografi som tiltaler meg mest. Kanskje fordi det er så flyktig og sårbart. En sommerfugl vil miste evnen til å fly og dø, bare den blir tatt på. Da er det så ekstra fint og få være en betrakter med kamera i hånda, og vite at disse flotte skapningene med vinger, fjær og pels trives med det lille jeg har skapt her.

Jeg lever i naturen, jeg lever med naturen, og jeg lever av naturen. Jeg høster det jeg trenger men ikke mer. For å opprettholde balansen skal man ikke det. Man tar det man trenger, og lar resten være for videre spiring og vekst. Vi trenger hverandre, enten for selskap, rekreasjon eller biologisk mangfold, og ingen er tjent med at noen høster til det er tomt. Da forsvinner livsgrunnlaget for en eller annen.

I skrivende stund er det loppemarkedtid, og ting man kan få brukt for havner her i stedet for på fyllinga. Ikke er jeg gjerrig, og ikke er jeg en idealist, men man kan vel kombinere det praktiske med det miljøvenlige?

Høsten siger inn over oss og det nærmer seg avslutningen på årets avling. Hønene kommer med egg om 2-3 ukers tid. De har blitt store og flotte. Håper på kyllinger etterhvert slik at jeg ikke bare kan høste egg, men også få kjøtt av fuglene mine. Jeg har i alle fall gjort mitt for at hønsehus/gård er optimalt. Har en avtale med butikken her, og hver mandag henter jeg brød og grønnsaker som ellers skal kastes. Hønene fryder seg.

Tusen takk for at dere følger meg. Jeg lover å bli flittigere til å oppdatere. Sommerens mål er nådd men det er fortsatt store ting på gang, så følg med.....

 

JA.....forresten har jeg vært på tv. Se på tv8.no i serien Flyttet. Der er det et kvarters innslag med meg.

Følg med videre. Ting skjer..........




11.08.2014 Verandaen er klar...



Så var dagen kommet. En lastebil med matrialer kom ryggende ned grusveien til meg. Proppfull av matrialer til ny veranda og en par andre prosjekter som trenger trykkimpregnert. Som det fremgår av forrige innlegg, så levde verandaen på nåde. Jeg pleide å si at det var malingen som hold den sammen.

Uansett.....nå blir det ny. Skruer er kjøpt inn og batteridrillen en fulladet. Som vanlig i dette skrå terrenget var det formålsløst å tegne det opp på forhånd, så det ble å bygge etter terrenget og improvisere underveis. Været var, som i hele sommer, strålende, så byggingen gikk som en drøm på fire dager.

Og slik ble det.......


Noe av det som er mest utfordrende med et slikt bygg, er ikke selve konstruksjonen, men heller å få den til å smelte litt inn i området rundt. Nå er det ikke stor ingeniørkunst å sette opp en veranda, men dette er tross alt en skogeiendom, og det å sette opp en kjempekoloss av en firkantet veranda her, ville vært som å sette en legokloss i en blomsterpotte. Om jeg har lykkes med å bygge etter terrenget er opp til øyet som ser, men synes selv at den passer godt inn på eiendommen her. Det skal (selvfølgelig) plantes mer rundt her. Et nybygg som dette stikker seg naturlig ut, men med litt busker og stauder så tenker jeg den blir litt mindre synlig etterhvert.
Selve byggingen var en grei jobb, men det å få noe nytt, noe større, og mer brukervenlig, var kjempefint. Koser meg stort på den nye verandaen. Morrakaffen drikkes ute på den nye trappa....uansett vær.

Jeg skulle gjerne hengt six-pencen på knaggen og bare kost meg på den nye verandaen,meeeeeen... det er andre prosjekter på gang. Maisen er snart klar, tomatene kommer for fullt, og det begynner snart å bli på tide  med å høste, og tørke chillien. Fjorårets ble knust til pulver og har spicet opp de fleste måltider her.

Det blir også noen forberdelser til vinteren. To dører må byttes for å få ned vedforbruket. Henter stadig fyllmasse for å få jevnet ut eindommen. Skal også pløye opp mer jord til bl.a mais.

følg med.......

ny veranda

Så var tiden endelig kommet....Det skal bygges ny veranda. I skrivende stund er en lastebil på vei med nye matrialer, og jeg er i full sving med å rive den gamle. Bilder kommer så fort jeg blir ferdig, men det er over 30 grader i dag, og alt går meeeeget langsomt. Her er i alle fall bilder av den gamle, og rivingsprosessen. Som det fremgår var det på høy tid å bytte den ut. 43 år gammel i år, og tror det bare var malingen som holdt den sammen.

 




Før og etter...

Når man jobber jevnt og trutt, er det ikke alltid så lett å se fremgangen. Heldigvis har jeg tatt mye bilder underveis, og tenke jeg skulle dele noen av forandringene her.....

Plassen foran vedskjulet var veldig skrå, og det var vanskelig, for å ikke si farlig å stå der og hugge ved. Nå er det kjørt på tonnevis med stein, leire og jord, og plenfrøene er sådd.

Denne skråningen var jeg usikker på hva jeg skulle bruke til. For bratt og for mye fjell til å dyrke på. Løsningen ble hønsehus og hønsegård.

Kjøkkenhagen var kun en steil fjellskrent, så bratt at det ikke gikk an å gå ned engang. En steinmur ytterst, og masse leire og jord bak, gjorde at det nå er flatt der, og grønnsakene stortrives.

Vedskjul og ny trapp til uthuset, som nå gjør nytte som verksted, Har også kommet opp. Det vedskjulet står, stod den gamle utedassen, og en 50 år gammel furu, som stjal både plass og lys.

Rundt på hele eiendommen er det små lapper med jord, mellom fjellskrentene. Her er et lite stykke som brennesle og ugress hadde overtatt. Nå er det mais som gror her.

Før var dette området urørt skogstomt. Nå er det hele løftet opp, men en steinmur på ca en meter, fyllt på med jord, og opparbeidet en liten potetåker på nedsiden av muren.

Jeg har ikke tall på hvor mange lass dette har blitt, men nå er det snart ferdig og jeg kan sette meg ned å vente på at gresset gror.......

Fortsettelse følger.....

Fortsatt god sommer.

 

Ekorn, ekorn,og atter ekorn

På nordsiden av huset står det noen høye trær og et hasselkratt. For å få morgensola litt tidligere, var planen å skjære ned alt. Den planen ble imidlertid gitt opp ganske hurtig da jeg så at to ekornfamilier bor i den største furua. På det meste så jeg syv ekorn samtidig. Fjærsynet ( for nye lesere, en tv-kasse bygget om til fuglebrett ) står rett under treet, og er nærbutikken for disse ekornene. I begynnelsen var jeg skikkelig oppglødd av å se så mange dyr, og var umiddelbart fremme med kameraet  men nå er det den naturligste ting at det piler ekorn rundt huset, eller at de sitter i fjærsynet og gomler frø.

Artig er det lell........




01.07.2014


Ved begynnelsen av året var dette bare en skråning med fjell og ugress.  Det har krevd litt jobb, men nå begynner kjøkkenhagen å ta form. Alt vokser som bare det, og jeg høster salat hver eneste dag. Alt det andre må jeg vente litt på, men det kommer.

Hundene hadde ingen forståelse for at bedene ikke var til å tråkke i, så da ble det et lite gjerde rundt. Synes selv det definerer hagen litt også. Greit å kombinere det estetiske med det praktiske. Ringblomstene er like ved å springe ut, og da har jeg den siste ingrediensen til urteteen jeg skal lage.

Maisen er også på vei, men den kommer sakte. Jeg trodde først at det hadde med temperaturen å gjøre. Det er jo varmeelskende planter, men innså at jorda var for skrinn. Jeg har lagt på et tykt lag med kompostjord, og vil etterhvert gjødsle med hønsemøkk løst opp i vann. Maisplantene skal jo bli store, så det er klart at de skal ha mye næring.
De står også såpass langt fra huset at jeg må innrømme at jeg har glemt dem bort litt, men i dag ble det i alle fall ugressluking og påfyll av kompost.
Og når det gjelder kompost.....Det har fungert over all forventning. Jeg siler ut kvister og større biter gjennom netting, og det som kommer ut er den beste jorda. Nå har jo planter forskjellige krav til jord. Dette er lett å tilpasse ved å tilsette aske, leire, torv eller sand for å få den riktige blandingen. Gulrøtter for eksempel liker sandholdig jord, bærbusker kan få litt askeholdig jord rundt beina osv.osv. Komposten fra dassen derimot er ikke anbefalt å bruke til grønnsaker, men duger som matjord og fyllmasse der det blir plen.

Høytørkingen går også som det skal. Nå er jo ikke dette veldig spesielt, men i fjor ble dette gresset klippet og slengt på komposten. I år er det plutselig blitt en ressurs som jeg får utnyttet. Det havner på komposten etterhvert. Det skal bare innom hønsehuset en stund til det er skitt ned av hønene. Antar det blir fin kompost jeg.

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ha så mye tomater i år. Konserveringen av hele tomater i fjor funket ikke helt som ønsket, men så dukket det opp oppskrifter på tomatsuppe og tomatpure som kan fryses. Derfor ble produksjonen av tomater økt i år. Det har dessuten ligget tomatfrø i kompostjorda, slik at jeg nå har tomater som ugress. Vil tippe ca. 50 planter som har kommet uten å bli plantet. Får meg ikke helt til å nappe dem opp og kaste dem, så det blir et eget bed i kjøkkenhagen for disse "utbryterene". Disse i tillegg til mine 150 planter, så bør det bli nok til å koke litt tomatsuppe.

Jeg var veeeeldig skeptisk i våres. Hadde kjøpt en sekk med såjord på Plantasjen. Denne var helt ubrukelig, og under forspringen inne i huset mugnet det i pottene. Plantene kom opp, men stagnerte i veksten, og mange visnet eller råtnet.

Ved den første omplantingen, brukte jeg min egen jordblanding, og resultatet var friske fine planter i svart sunn jord. Hadde egentlig ikke tenkt å rakke ned på noen, men både planter, jord og hageutstyr fra overnevnte er av så dårlig kvalitet at jeg kommer til å handle andre steder.

 



Så var det hønene da....

Det har ikke kommet egg enda, men de vokser og trives godt. Er fremdeles på butikken en gang i uka og henter grønnsaker som skal kastes. Mye av det er så fint at jeg uten problemer ville spist det selv.  Får frukt og grønt av alle slag, og de har fått sine favoritter. Som det fremgår på bildet, er melon en skikkelig høydare. Ellers går det meste ned, men det er greit å følge med på hva som ligger igjen til sist, slik at jeg ikke trenger å ta med så mye av det.

Det fylles på jord og eiendommen blir stadig flatere. Hadde tenkt at dette skulle bli årets prosjekt, men nå er verandaen så råtten, at det begynner å bli skummelt å gå på den. Må nok legge spaden til side, og finne frem hammer og skrudrill. Verandaen blir litt større, og med en innglassert del, håper jeg på å få en vinterhage også, og et sted der jeg kan sette ting som ikke liker seg ute, f.eks. basilikum. Med glass i vegger og tak tror jeg det blir et fint sted å sitte, kanskje med tomatplanter og blomster klatrende opp veggen. Vi får se..


03.06.2014

Så var det på tide med en liten update igjen. Jeg hadde egentlig håpet på å kunne legge ut et nytt innlegg en gang i uka på ca. fast dag, men det er ikke alltid like lett. Den siste tiden har vært litt hard på det personlige plan, og det er mye som opptar tiden min. Er jo heller ingen superblogger, men skal prøve å skjerpe meg på dette. Det er mye som skjer her om dagen. Spesiellt takket være det faktum at temperaturen føyk i været og solen ble en daglig besøkende.

Men først hønene. Ja for nå er de blitt høner. Hønsegården er ferdig og de kan gå inn og ut som det passer. De foretrekker å være ute, og de tre som er av rasen Sussex, sover ute om natten.

De vokser utrolig raskt og ser ut til å kose seg i den nye hønsegården. Jeg har sagt til kjedsomlighet at det er bratt her, men det synes hønene er kjempefint. Det har trestubber, fjellskrenter, høyt gress og en sandhaug ute hos seg. Mye insekter også som de jager med stor iver. På bildene her koser de seg stor med tomater, salat,bananer og druer. Nei.....jeg kjøper ikke inn sånne ting til hønene (selv om jeg kunne vært troende til det)

Nei, derimot har jeg en avtale med en matbutikk her i nærheten. Det kastes enorme mengder grønnsaker som har blitt litt for slapp i fisken til å selges. Derfor kommer jeg og henter det, og gir det til hønene. Vinn-vinn for meg, fuglene og miljøet.

To fulle banankasser hver gang. Henter ca. to ganger i uka, og det ligger igjen masse etter meg, men det er jo bare ni høner og det er ikke noe poeng i at det råtner her heller, men det vekker noen tanker rundt vårt forbruk og de store matvarekjedene. SPAR f.eks. mente de ikke hadde lov å gi meg noe, selv til dyrefor, mens de andre store, REMA i mitt tilfelle, synes det er helt ok.

Så sånn har mine høner det. Vel helt ferdig med hønsehuset er jeg ikke. Det skal isoleres til vinteren, men det kan sagtens vente litt. Men for å få egg må de ha rugekasser. Det blir det neste snekkerprosjektet. De skal jo ha halm i bunnen.

Halm har ikke jeg her, så det er jo noe jeg eventuelt må ut å kjøpe. Det jeg derimot har masse av er lange gresstrå. De blir 70-80 cm høye og kommer flere ganger i løpet av sommeren hvis jeg høster det med sigd. Den er betydelig mykere enn halm, og ved et lite forsøk i hønsehuset, viste det seg at de elsker å ligge på det.

Igjen kan jeg utnytte noe som vokser vilt her, og som vanligvis bare ville ha gått i gressklipperen. Jeg knytter nek av stråene og henger dem på en hesjetråd så de kan tørke, og blir som myk halm. Jeg gorde dette i fjor også, da med småfuglene i tankene, men stråene var for tynne til at småspurvene kunne sitte på dem. Gressfrøene var heller ikke like populære som solsikkefrøene på fuglebrettet.

 Men hønene likte det. Jeg har jo familie som drev gård, og hesjene på jordet er en del av min gode barndom hos mine besteforeldre.

 

 

URTETE

Å lage te av urter har vært gjort i tusener av år, og mange av de urtene som inneholder vitaminer og mineraler vokser rett utenfor stuedøra her. Det som nå bare ses på som ugress, eller grønt i veikanten, er verdifulle urter som kan tørkes til te, eller brukes frisk i mat. Løvetann og brennsle visste jeg om, men det er hundrevis av andre ugress/veikantplanter som faktisk er verdifulle urter som har vært anerkjent siden romerriket, for å ikke snakke om i Asia.

Kjerringrokkte har har jeg hørt om, men forbandt den med noe fra søttitallet, ibefattet lilla skjal og fotformsko, men det er en urt som har vært uforandret siden forhistoriske tider. Skal ikke gå inn på alle bruksområder her. Det finnes det Internett til, men den er endel av produksjonen av te som vi skal begynne med her.

Urtete skal jo ikke bare være sunt, den skal også smake godt. Alt kan tørkes, selv saftfulle ting som appelsin og sitron. Urter som mynte og sitronmelisse lar seg lett tørke er ypperlig fordi smaken sitter i bladene. Jeg kjøpte en av hver på butikken her og satte dem i en stor potte. Mye vann og sol, og de har gått fra en liten krydderurt, til store busker. Dette er urter som vokser raskt og sprer seg lett.

Med denne nye interessen ble turene i skog og mark med ett mer spennende. Å gå på tur med bikkjene i området her med et lite blikk i bakken for å finne urter som kan brukes til noe. Det er jo ikke slik at man trenger å dyrke alt selv på egen tomt når det vokser vilt i skogen eller langs grusveiene her.

I kjøkkenhagen vokser det som forventet. Var litt skeptisk p.g.a våren som har vært kald,men det kommer fint. Samme i drivhuset. Litt seinere i år enn i fjor, men det kommer. Ting har blitt satt litt på vent her, men det kommer også. Tomta fylles opp av jord og flates ut. Om 2-3 hundre år er det sikkert en fin liten gård her. Man får bare være tålmodig og ikke tenke at Rom ble bygget på en dag.

I skrivende stund er det 28 grader i skyggen, og en svalende bris fra fjorden. Kanskje jeg skal snike meg ut med sigden å kutte litt strå til hesjetråden..........

Skal bli flinkere til å oppdatere.

Følg med videre




16.05.2014

Så er endelig det hvite stakittgjerdet borte og det nye ferdig. Mangler dog en haspe som jeg vil lage av eik. Men viktigst av alt nå er at kyllingene får kommet seg ut. Derfor ble 16 mai brukt til å lage hønsegård. De vokser kjempefort og den lille inngjerdingen jeg laget for at de skulle få være ute ble for liten på en uke. Men nå er hønsegården nesten ferdig og hønsehuset mangler bare takstein, så er det også klart.

Det som er en utfordring med denne tomta er jo at det er forholdsvis bratt og at det er mye stein, og som jeg har sagt før så misunner jeg de med flat tomt full av matjord, som bare kan tegne en firkant på plenen der det skal lages noe. Men....Ingen utfordring for stor osv.osv.

Hønsegården blir stor nok foreløpig. Det viktigeste er å få den tett i bunnen slik at reven ikke graver seg inn. Interiørmessig(!) så har det seg slik at høner faktisk kan kjede seg. Jeg vil sette inn greiner de kan klatre i og sitte på. Høns renser fjøra i sand og ikke i vann, så det blir en sandgrop under et lite tak. Hønsegården blir litt bratt med innslag av fjell, og småtrær, så jeg tror de blir bra. Men dægger'n så fort de vokser.

I kjøkkenhagen gror det sakte men sikkert. Våren kom tidlig, men den har vært kald.  Derfor har ting tatt litt tid. Tomatplantene som var digre på denne tiden i fjor er nå bare små spirer, men de kommer. Alt kommer. Det pipler opp skudd  i alle bed. Dagen jeg bestemte meg forå plante ut i drivhuset, våknet jeg til et hvitt frostlag på taket av snekkerverstedet. Lett å la seg lure av vær og årstid.

Sjalottløk, sølvløk, neper, rødbeter, gul løk, salat, purre, kinakål, tre sorter gulrøtter,bønner, erter, sukkererter og ringblomst som skal tørkes til å lage te med bl.a løvetann, brennesle og mynte, og andre urter. I drivhuset er det gule cherrytomater, bifftomater, plommetomater, Zendinotomater, og en type tomat jeg ikke vet navnet på men den ser kul ut og smaker topp. Chilli (selvfølgelig)og urter.

To små felt med mais har det også blitt. Vokser og gror greit. Ca 60 planter i første omgang. Har planer om å så flere omganger slik at ikke alt modnes samtidig.

Men alt er ikke bare jobb her til gards. Stedet jeg bor på er en halvøy med masse turmuligheter. På en dag som i dag er det rett og slett litt tungt å jobbe i sola, så da passer det bedre med en tur i skogen eller ned til fjorden for å sanke urter eller bare finpusse litt på kropp og sjel.

Rett utenfor huset mitt opplever jeg en natur som synes det er helt greit at jeg bor her og kikker på den. Kanskje det er for at jeg tar alt med ro, og tenker at tiden som ble borte vil komme igjen. For det er ikke slik at vi må stresse for å oppleve alt på et øyeblikk. Har man tålmodighet og ro i sjelen kommer øyeblikket tilbake. Og rekker man det ikke i år......så kommer det en vår og sommer til neste år.

Ha en fin sommer alle sammen. Snart kommer det oppdateringer på hønene og alt jeg driver med her. Det er store ting på gang.

følg med........

 

Kyllingene

Den siste tiden har det meste blitt satt til siden for å ha hønsehuset ferdig til kyllingene kom. Den planen gikk forsåvidt i vasken, med overtid på jobben og en feber som satt meg ut i over en uke. Nå spiller det ikke den største rollen, for kyllingene er så små at de fint kan bo i en kasse på badet en uke.

Meeeen.......Tiden er altså kommet....Det er ankommet kyllinger. Ti artige små krabater som hverken er skvetne eller redde. En av dem fulgte faktisk etter meg rundt i kjøkkenhagen i dag.

De er av rasene Sussex, Menorca og Islandshøns.Foreløpig vet jeg ikke hvor mange som er høner og haner, men det finner jeg vel ut fort nok.

Det er helt utrolig stilig å tenke på at det endelig kom høns hit. Ikke bare for egg, men også lyden og stemningen med å ha dyr rundt seg. Nyttig er det også, de får matavfall av meg, jeg får den beste gjødsel tilbake. Flisa mi bruker jeg som strø inne i huset deres.
















Fort mini transporter

Jeg må få gi litt ære til mitt trofaste lille beltedyr, som starter på første draget, aldri klager, til tross for tunge lass, og som har gjort alt det tunge arbeidet mulig. Det ville aldri gå med en traktor på en eiendom så bratt som min,og tomta er heller ikke stor nok til at det svarer seg med en stor traktor, men denne lille arbeidshesten......ubetalelig.

Noen tanker om drømmer

For en tid tilbake kom en nær og kjær venn av meg med et restaureringsobjekt til meg og lurte på om den lot seg sette i stand. Som alltid sa jeg ja og stilte mitt verksted til disposisjon. Min venn gjorde nesten hele jobben selv, og når resultatet ble vellykket, fikk jeg en takk for at jeg hadde oppfyllt en drøm. Alt jeg egentlig gjorde var å si: bruk alt du finner av matrialer og redskap i verkstedet. Men drømmer er i artige sånn.....For noen er det ny bil, for andre er det å sette i stand noe fint til huset, og for andre igjen er det å finne sitt livs kjærlighet, eller bare ren sjelefred.

Jeg har alltid vært en samler. Ikke på et sykelig nivå, men jeg ser bruksnytte i de fleste ting. For meg har det vært en drøm å ha et sted hvor det kan stå noen paller med gammel takstein, eller en stablel matrialer som kan bygges, eller dreies av. Jeg må nok innrømme at i vedskjulet har jeg en egen stabel med ved som har så fine farger og tegninger, at det kommer til å bli laget noe fint av i dreibenken.

Drømmer skapes best når sjelen har det godt. Det krever ikke mye heller. Da jeg kjøpte denne hytta stod ikke fjordutsikt nevnt i prospektet en gang, for det var regelrett en vegg av grønt ned mot fjorden. En vinter tok det å skjære ned nok til at jeg ser laaangt nedover Øyeren. Min bestefar jobbet med ved hele livet, og det har også vært min drøm. Denne vedproduksjonen kom bare som en bonus, for det var utsikten som var målet.

Utsikten gir meg rom, den gir meg fred, den gir meg inspirasjon til å planlegge, jobbe, eller bare sitte med et glass vin, en gitar og bare være til. Nå er det selvsagt ikke slik at alle trives best i øpna landskap. Noen liker skogen, men andre sverger til byen. Hver sin lyst og hver sin drøm, for ordet drøm.......det er litt misforstått. Det blir oppfatte som utopisk og litt barnslig, og en drøm er noe som sjelden, eller aldri går i oppfyllelse. Det kan så være, kommer vel an på drømmen, men den er likevel viktig å holde på. Jeg vil være så bombastisk å si at det er den som holder oss oppe.

Mine drømmer har endret litt karakter i de forskjellige fasene av livet, men med besteforeldre som drev med skog og fiske, er nok livet jeg har her, så nære en barndomsdrøm som jeg kommer. Men det er en tøff avgjørelse å bosette seg slik, og læringskurven er veldig bratt.

Det er ikke mange år siden jeg ikke visste noe om frø, jord, kompost osv.osv. Hver eneste dag, og hvert eneste prosjekt er læring i matrialer, verktøy og kjemien som får naturen til å gå rundt.

Chilli får du aldri til å vokse på disse breddegrader,ble jeg fortalt. Neivel, tenkte jeg og sådde 20 chilliplanter. I drømmene mine vokser alt, hvorsomhelst. Det kommer bare an på hvor mye jobb man er villig til å legge i det. I begynnelsen av våren satte jeg inn lys og varme i drivhuset, men det tok ikke lang tid før disse sydlandske plantene greide seg fint selv. På solskinnsdager kom det opp i 55-60 grader i drivhuset, og det måtte stå med takluka og døra oppe hele tiden.

Likeledes med tomater. Ååååå det er så vanskelig fikk jeg høre, men er det noe som vil opp og frem, så er det tomater. Jeg endte opp med å måtte luke bort, fordi tomatfrø lå i komposten min, og spratt opp overalt. I det store og hele,er grønnsaksdyrking blitt en del av livet her.

Jeg må nok innrømme at jeg ikke hadde helt trua på tomatene mine. Jeg tok jo frø fra butikktomater og tørket dem selv. Men det lå en liten drøm i meg om å sitte i drivhuset med et glass vin, mens tomatplantene dannet en vegg rundt meg. Den drømmen gikk i oppfyllelse, og til neste å blir det enda bedre. Jeg gjorde masse feil, og har følgelig lært av dem. Læringskurven igjen......

Naturen er et drømmested for de fleste. Man skal være ganske så urban for å ikke kunne sette pris på et tur i marka, eller en kaffe/øl/vin/kakao/brus mens vinden rusker i håret å øynene kan hvile på vakker natur, være seg fjordutsikt, eller tjukkeste skævven, eller båtlivet for den sakens skyld.

I skrivende stund har jeg noen fridager som jeg bruker på å fullføre en god del prosjekter jeg har satt i stand. Hønsehuset er under bygging, terrenget planes ut og trapper kommer på plass, og etterhvert blir det vel en ny veranda her også. Jukseskigarden min blir ferdig i morgen, og det spirer og gror inne. Komposthaugen er full av nydelig svart jord som skal ut i bed og åker, og om noen få uker kommer det kyllinger.

Matrialene har jeg samlet opp og har ikke kostet meg mye. Planker,takstein og murstein er noe mange vil bli kvitt, og så lenge man har plassen til å lagre, og en presenning å legge over om regnet skulle fosse ned, ja så gjør det ingenting å ha det liggende til det kommer til nytte.



All kvisten på dette blidet er også veldig nyttig. Jeg har fremdeles hyttedass, og flisa jeg får fra fliskutteren brukes der. Den er også super til å lage stier rundt på eiendommen, eller bare kompostere. Den kommer til å bli fin strø i hønsehuset og det siste prosjektet var den nye trappa. (se tidligere innlegg26.03.2014)

Det er min drøm nå, og kunne hente det jeg trenger fra naturen rundt meg og la det jeg ikke behøver være i fred.......så lev ut drømmen, for drømmen får deg til å leve.

God vår alle sammen............




 

 






03.04.2014

Så var tiden kommet, eller for å si på en annen måte, det ble kasta på meg. Da jeg egentlig var opptatt med å klargjøre for dyrking kom en telefon om at et lastebillass med fyllmasse kommer om 20 minutter. Bare å finne frem spaden og fylle bensin på beltevogna. Det så ikke mye ut i utgangspunktet, men det monnet etterhvert. Artig å se hvordan tomta endrer karakter etterhvert som det fylles opp og flates ut. Dette kom jeg over på Finn.no. gratis fyllmasse, gratis tilkjørt. Helt supert.

Det som var en helt ubrukelig skråning, har nå blitt et fin gårdsplass hvor jeg kan jobbe uten å stå på skeiva. Det kommer lassevis etterhvert, men foreløpig er jeg fornøyd fordi jeg endelig ser resultater. Noe er i ferd med å skje.

Sett fra nedsiden der potet/rødbet/nepe/gulrot/osv.osv dyrkes.

Mitt hvite stakittgjerde har irritert meg. Først og og fremst fordi det er så lavt at sauene hopper over og gnafser i seg grønnskene mine. på den annen side har ikke et hvitt stakittgjerde noe å gjøre i skogen. Derfor.....lager vi gjerde av selve skogen. Bakonved, eller jukseskigard. samme det, denne blir grå og fin etterhvert som tiden går. Egentlig burde jeg ikke brukt tid et gjerde som bygges av eteiske grunner, for om tre uker kommer kyllingene, og da må hønsehuset( som ikke er påbegynt) være ferdig. Meeeeeen....En klok person som står meg svært nær sa at man må inspirere seg selv, og gjerdet er det første jeg ser nå jeg kommer hjem, så kanskje det er litt viktig likevel. I alle fall holder det sauene ute og det ser kjempebra ut. Skal lage en port av stående eik og muligens en portral. jeg får se.

Utover det som skjer ute så spirer det i aller høyeste grad inne.Urter, tomater rabarbra, mais og blomster bare venter på å komme ut. Det samme har jeg gjort i hele vinter, men jeg kan ta på meg varme klær. Spirene mine er mer sårbare.

Til en viss grad handler dette om selvforsyning, men i utgangspunktet dreier det seg om kjærligheten til det som vokser og gror. Gleden av å se egne frø som har ligget i en konvolutt gjennom vinteren, for å komme i jorda og vokse opp. På et eksistensielt nivå føler jeg at dette er selve meningen. Ikke at jeg skal gi opp alt og gå rundt som en gartner hele tiden, for jeg vi at ting skal klare seg selv. Litt vann, kompostjord, og så kan jeg dra på jobb.

Men slik er jeg også. Jeg liker å klare meg selv. Det er en god følelse å kunne bygge det jeg trenger, eller reparere det som går i stykker. Å være vaktmerster for sitt eget liv rett og slett.

En ting er i allefall sikkert......Ingenting er vanskelig. vi bare gjør det vanskelig. som jeg pleier å si...hvor komplisert kan det være..det er jo tross alt bare planker og spiker......

 

Tusen takk til dere som følger meg her. Vil gjerne ha flere kommentarer og gode tips/råd. jeg er i læreprosess hele tiden og tar gladelig i mot erfaringer fra andre.

Følg med videre....

26.03.2014

Så var det på'n igjen. Huset fullt av små planter som skal ut når de har blitt store nok, og utetemperaturen tillater det. I år økes produksjonen betraktelig fordi jeg ikke er begrenset av drivhuset, men også har en kjøkkenhage under oppføring. Hvis tiden tillater, blir det også et nytt og større drivhus.

Fire sorter tomater, dill, persille, oregano, timian, rabarbra, to sorter chili, mais, purre, sølvløk, kinakål, sukkererter, bønner, erter og blomster står foreløpig til spiring. Jeg velger å forspire i flere stadier slik at ikke alt blir modent samtidig.

I kjøkkenhagen skal alt dyrkes i opphøyde bed. Med andre ord kasser. Dette har mange fordeler....Jeg kan lage lokk av klarplast hvis det skulle bli for kaldt, og får bedre kontroll på vanning, skulle det bli syndeflod. Ugress blir også et minimalt problem. Meeeeen.......utfordringer er det alltid. Den beste plassen på eiendommen i forhold til sola er selvfølgelig der det er mest fjell.  Siden jeg ikke er noen dynamitt-Harry, blir løsningen derfor å plane ut og fylle på jord. Dette var jo planen i utgangspunktet for hele eiendommen, men jeg blir alltid overrasket over hvilke mengder som trengs. Hvorom allting er så er prosessen i gang og kjøkkehagen har fått en steinkant ut mot fjellet som det skal fylles opp jord og fyllmasse bak.

Muren skal bli høyere og det hele skal gjerdes inn med en skigard for å holde bikkjene og andre utenfor. I tillegg tror jeg det blir ryddig for øyet å definere områdene litt. Et ubehandlet gjerde som står og blir grått og nesten går i ett med trærne er jo også ganske stilig synes jeg. Kassene jeg skal dyrke blir jo også grå etterhvert som tiden går, så de vil jo ikke stikke seg så mye ut som på disse blidene, , men oioioi så moro det skal bli å se at det spirer i bedene rett utenfor kjøkkenvinduet. Kassene er forøvrig laget av skrotplanker, restmatrialer, og gamle sengebunner som noen skulle kaste.

NY TRAPP

Etter å nesten falle på ryggen hver gang det har regnet, bestemte jeg med for å gjøre noe med stien fra huset og ned mot eiendommen. Det var lagt noen flate steiner nedover som delvis er sunket i bakken og selv grov jeg ned noen heller, men de ble ikke liggende støtt og var i tillegg ugreie å klippe gresset rundt, så på et innfall (mens jeg egentlig drev med noe annet) bestemte jeg meg for en litt mer permanent løsning. Som nevnt tidligere vokser det masse busker og kratt rundt i skogen her, og blir også enorme mengder kvist etter trefelling som går i kvistkverna. I stedet for å lagre dette, ble det trapp i stedet. Denne flisa bruker et par år på å kompostere til jord, så det er på ingen måte en vedlikeholdsfri trapp. Det må fylles på med flis, men på den annen side, buskene slutter ikke å vokse, og det skal felles flere trær. Dett blir jo også grått i farge, og kommer til å smelte fint inn. Dessuten er det mykt og godt å gå på.

Ellers begynner det å bli såpass tørt og fint rundt i skogene her at det blir lettere å gå på tur. Fremdeles en litt sur vind, særlig nede ved fjorden, men det finnes ikke dårlig vær...osv.osv.

Det å rusle rundt i naturen er alltid en god ting, både for kropp og sjel. Jeg er villig til å reise langt for en god naturopplevelse. Derimot er det ekstra moro når naturen er rett utenfor stuedøra.

Snart kommer det nye ladninger med matrialer, fyllmasse og jord, så da er det på med six-pncen.....

God vår.

 

 

 

08.03.2014

Av og til kommer det en kommentar som er så bort i natta at jeg ikke vet hva jeg skal svare. En slik kom her forleden hvor jeg ble spurt om hvorfor jeg gadd å bo så langt fra byen bare for å se ting som man kan se på TV. Hva skal man si.... nei, jeg vil se ut i naturen for å spare TV-lisens? Eller......

Når jeg i vinter sa at jeg ikke har kloakk, vann i springen eller TV, var responsen: HVAAAA...har du ikke TV? Andre gjengangere er: hvordan får du kveldene til å gå?  Missforstå meg rett... før jeg flyttet hit og hadde TV, likte jeg godt fjernsynet. Discovery, animal planet og nathional geographic.....jeg tilbrakte timesvis foran skjermen. Ikke noe galt i det. Ikke i det hele tatt. Men igjen, med fare for å bli oppfattet som en sær idealist....det er noe spesiellt med å føle vinden på huden. Høre lydene som bare en skog med sine innbyggere kan lage, eller å sitte på hoggestabben og skue utover et godt stykke arbeid, bare for å se at ekornet tar for seg av nøttene og solsikkefrøene mine.

Nå har det regnet i ukesvis. Alt er bløtt. Selv den buskete halen til ekornene er bare en våt kvast. Men å stå i vinduet å se på disse små som sitter i kassa og spiser uten at det striregner på dem( se tidligere innlegg om fjærsynet) Det... er en god følelse. Noe jeg har laget som skogens dyr setter pris på, og til de grader, benytter seg av. Artig å se på. Spesielt når småfugl og ekorn krangler om plassen. Ironisk nok er jo fuglekassa mi et gammelt TV.apperat, så jeg skal vel være litt varsom med å kritisere TV-slaver annenstedshen.

Snart er våren her. Takket være en meget mild vinter gikk det ikke så hardt utover vedlageret som fryktet, men selv med plussgrader ute, er ikke hytta godt nok isolert, slik at det må fyres med ved. På den annen side er vannet skrudd på igjen. Februar i år, i motsetning til 5. mai i fjor. Det har vel egentlig ikke vært tele i bakken her, så muligens kunne jeg hatt vann hele tiden, men... bedre føre var osv.osv. Som nevnt tidligere....ike mye skogsarbeid i år. kun et par trær og litt rydding.

Det er også like før det skal forkultiveres her.Kommer nok ikke til å satse på så mange tomater i år. I alle fall ikke så mange av samme sort. Har tatt frø av litt forskjellige "uvanlige" sorter, som jeg gleder meg til. Ellers blir det som sagt tidligere mais, rødbeter,neper, gulrøtter og selvsagt poteter. Chili sier seg selv, og der skal produksjonen økes. Krydderet ble supert. Urter til å lage te av blir det også. Kamille, mynte, sitronmelisse, ringblomst og endelig får jeg bruk for all brennesle som vokser her. Skal også se om jeg finner kjerringrokk ute i skogen og plante her, men vet at jeg må være varsom med hvordan jeg planter den, for den sprer seg helt sinnsykt og overtar det meste. Utover det er jeg blitt lovet kyllinger så da er det bare å bygge hønsehus/hønsegård. Jeg gleder meg vilt til våren...så heng med.

Av og til er det deilig å la naturen smile til meg.......ta en slurk av kaffen, og smile tilbake.

 

Les mer i arkivet » August 2016 » Juni 2016 » Mars 2016

leser denne bloggen nå!
hits